Ganske feil og helt ulogisk fra melk.no
KOSTHOLD: Direktør i Opplysningskontoret for meieriprodukter, Ida Berg Hauge, fortsetter å bløffe om sitt mandat og sine produkter. I et tilsvar til min kronikk (6.12.) om meieribransjens uaerlige kommunikasjon, forsøker Berg Hauge (17.12.) å tilbakevise noen påstander. I forsøket ender hun opp med å bekrefte dem:
Påstand 1: «Opplysningskontoret for meieriprodukter» har et navn som står dårlig til deres mandat. Dette er et PRkontor som sier de driver opplysningsarbeid. Berg Hauge liker det ikke når jeg sier at kontorets oppgave er å selge så mye melk som mulig. Samtidig fastslår hun selv at kontoret er «… stolte av å fremme melk og meieriprodukter.» Er det da et salgskontor? Kanskje hun kunne fortelle oss hvor stort budsjett kontoret har til rådighet for å «fremme» melk gjennom reklame?
Markedsføringslovens paragraf 3 Man skal legge godviljen til for ikke å se på kontorets valg av navn som et brudd på markedsføringslovens paragraf 3: «Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.»
Påstand 2: Vi bør kanskje tenke på melk som et kosttilskudd, når de viktigste naeringsstoffene bare finnes i melken fordi de tilsettes i dyrenes fôr (kobolt, jod, kalsium, flere vitaminer osv) slik at dyrene skal skille dem ut i morsmelken sin etter at de føder. Berg Hauge svarer at mikronaeringsstoffet jod tilsettes fôret for dyras helses skyld. Påstanden er absurd. Dersom kuenes helse sto i høysetet, hadde de ikke blitt inseminert årlig for å produsere morsmelk så lenge de lever, fratatt sitt avkom, og så blitt slaktet halvveis i sitt eget livsløp. Tilskuddet i fôret handler dels om mer naeringsverdig melk, og dels om å få dyrene til å fungere den korte tiden de lever. Det som gjør Berg Hauges poeng saerlig spesielt, er at kontoret hennes i en reklamekampanje insinuerer at deres konkurrenter (plantemelk-produsenter) leverer mindre «vanlig mat», og er naermere det vi må kunne kalle kosttilskudd, fordi flere av de samme naeringsstoffene tilsettes uten først å ha blitt fordøyd av et dyr. Kan det vaere snakk om et brudd på markedsføringslovens § 25-27?
Ida Berg Hauge: du maner til en mer sivilisert debatt. Bra! Den debatten starter så snart vi klarer å vaere litt mer aerlige med hverandre. Jeg forstår at en viktig del av din jobb er å ikke snakke om disse tingene. Jeg beklager at dette er litt krevende, men vaer så snill og ikke flytt søkelyset vekk fra disse litt vanskelige spørsmålene til en metadebatt om tone (slik du brukte store deler av ditt tilsvar på å snakke om generell netthets, som jo har lite med disse spørsmålene å gjøre.) Jeg mener ikke å vaere ubehagelig, men hvis forbrukerne skal kunne ta gode valg, må vi snakke om disse tingene, som jo er ubehagelige nettopp fordi så mange ikke kjenner til dem.
Når passer det?
Berg Hauge sier at hun har lyst til å møte en veganer til debatt om sitt kontors skjeve framstillinger. Det er hyggelig å høre, i og med at min kronikk handlet mye om bransjens unnfallenhet og manglende åpenhet. Så fint at du vil ha en god dialog. Når passer det å møte veganeren til åpen debatt, sånn at vi kan få litt større kunnskap om disse tingene?
(Kronikkforfatter Alf Berg er ikke selv veganer. Red.mrk.)