Nasjonalromantisk verk, Tom Hetland?
HISTORIE: Jeg viser til Tom Hetlands kommentarartikkel om Flatøybok i Aftenbladet 19. desember og vil ikke her utdype mine synspunkter på hans utlegning av mine historikertanker. Likeledes har jeg ikke engasjert meg i noen debatt med Håkan Petersson (AM) om eventuelt vikingtidssenter i Hafrsfjord. Jeg kan derimot ikke unnlate å arrestere ham i et åpenbart feilgrep fra hans side når det gjelder professor Halvdan Koht. Ja, det er riktig at Koht gikk inn på den nå snart 110 år gamle synsmåten om avvisning av sagaene som kilder til historien i 1913. For så vidt kom Koht i fotsporet til Fridtjof Nansen som i 1909 mente at Vinlandssagaene måtte forkastes, noe som senere forskning ettertrykkelig har gjort til skamme.
Koht reviderte sitt syn
Men «den ruvande» Koht viste seg å revidere sitt opprinnelig negative syn senere. Her er to kjensgjerninger å merke seg. Allerede i 1926 begynte han å naerme seg folkloristen professor Knut Liestøls banebrytende arbeid om sagaenes betydning for den norske historien. I boken Norsk bondereising viste Koht hvordan den historiske hukommelsen (den muntlige kulturen) preget det norske samfunnet helt frem til 1700-tallet. Det var om lag 500 år etter at sagaene var nedskrevet.
Dernest skrev han i 1938: «Men jamvel for dei eldste tidene er det reint merkeleg kor mykje sagaene kan gje. (… ) Men når alt er reinska ut frå skirs-elden, blir det enda att frå sagaene ei samling fakta så stor så dei for seg sjølv gjer det mogleg for oss å skrive historia om eit par-tre hundreår.»
Denne revisjonen forties/glemmes/ kjennes ikke av mine kritikere i synet på sagaenes kildeverdi. Den mest utdypende innføring i historikerdebatten om sagaenes kildeverdi kan for øvrig leses i historikeren Sigvald Grøsfjelds bok fra 2016: «Sagakritikkens historie – hovedlinjer i norsk og nordisk forskning på sagaenes troverdighet fra Torfaeus til vår tid».
Betydningsfullt middelalderverk
La meg også for ordens skyld minne om at Flatøybok er et betydningsfullt middelalderverk, og ikke fra nasjonalromantikken – som kom ca. 500 år senere. Vi er nå et internasjonalt team som skal presentere verket på et større middelalderseminar i Michigan i USA i mai 2019. Verket ses således ikke i noen nasjonalromantisk ramme, men som et viktig bidrag til verdens kulturarv. Samtidig er det et av de mest omfattende dokumenter i norsk kulturarv, og – som forfatteren Karsten Alnaes hevder: «Ei litteraer oppleving av dei sjeldne.» Fire av til sammen fem bind er utgitt, det femte kommer til neste høst.