Våpenbrødrene Jair og Bibi
GJESTEKOMMENTAR: Israels statsminister Benjamin Netanyahu var i Brasil i nesten en uke i samband med innsettelsen av president Jair Bolsonaro. Brasils innbyggere – ikke minst indianerne – vil merke at landet har fått en ny leder. I går ble den ultrakonservative politiker Jair Messias Bolsonar innsatt som Brasils 42. president. Israels statsminister Benjamin «Bibi» Netanyahu og Brasils nyslåtte president har allerede funnet tonen og kaller seg for brødre. Et brorskap som kan koste Brasils dyrt.
Med de konservative statslederne Benjamin Netanyahu og Ungarns statsminister Viktor Orbán på aerestribunen, sammen med et titall andre statsledere fra Latin-Amerika, kranset rundt 300.000 tilskuere i Brasilias hovedgate for å følge innsettelsesparaden. I overkant av 12.000 politi og soldater passet på ro og orden.
Jair+Benjamin=sant
Israels plagede statsminister Benjamin Netanyahu, som etterforskes for korrupsjon, kom allerede torsdag i forrige uke til Rio de Janeiro for å ha møter med påtroppende president Jair Messias Bolsonaro (63). Etter møtet var Bolsonaro et eneste stor smil, og han kalte Netanyahu for sin bror:
– Vi er som brødre, og landene våre inngår i et brorskap. Vi skal øke handelen med Israel og investere i sofistikerte våpensystemer for å bedre vår sikkerhet. Brasil trenger gode venner og brødre som Benjamin Netanyahu, understreket den nyvalgte brasilianske presidenten.
Israels statsminister var full av lovord, og han kalte møtet for historisk:
– Vår nye allianse med Brasil forener Israels lovede land med fremtidens land, sa statsminister Netanyahu. Deretter dro han og kona Sara og koste seg på den berømte Copacabana-stranden i Rio.
Det nye vennskapet kan imidlertid koste Brasil dyrt. Mens handelen med Israel gir Brasil et underskudd på 6,6 milliarder kroner, har landet et handelsoverskudd på 62 milliarder kroner med de 22 landene i Den arabiske liga. Hvis president Jair Bolsonaro gjør alvor av valgløftet om å flytte landets ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, truer Den arabiske liga med boikott av brasiliansk kylling- og oksekjøtt.
Det vil vaere naermest en katastrofe for brasiliansk landbruk.
Enorme utfordringer
I dag starter hverdagen for president
Jair Messias Bolsonaro. Brasil vil ta et sjumilssteg til høyre, men foreløpig er det flere spørsmål enn svar. En ting er imidlertid sikkert: Landets 58 millioner velgere som ga Bolsonaro tillit, forventer å se at han oppfyller følgende valgløfter: Orden på en kaotisk økonomi, strenge straffer for politisk korrupsjon og en nådeløs kamp mot volden som årlig dreper 62.000 brasilianere.
President Jair Bolsonaro har planer om å trekke Brasil ut av Parisavtalen om klimakutt. Han skal også ut av FNavtalen om migrasjon. Videre vurderer presidenten, som nevnt, å flytte den brasilianske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Han skal samarbeide mer med USA enn Brasils naturlige allierte i Sør-Amerika, som Argentina. Han fordømmer Venezuela og Cubas regimer, som han kaller for kommunistiske. I tillegg har han hisset på seg Kina, som er Brasils viktigste handelspartner. I et intervju uttalte han nylig at Kina ønsker å kjøpe hele Brasil.
Sosiale-medier-demokrati President Bolsonaro har rundt 17 millioner følgesvenner på de sosiale mediene Facebook, Instagram, Twitter og Youtube. Mye tyder på at han, i likhet med president Trump, kommer til «regjere» gjennom sosiale medier, og i mindre grad forhandle med de politiske lederne i Kongressen.
President Bolsonaro ønsker å ha kontakt med velgerne, noe som kan lede til et direkte demokrati, hvor borgerne får avgjøre politiske spørsmål gjennom folkeavstemninger. Den franske sosiologen Manuel Castells, en av de fremste ekspertene på de nye sosiale medier, skriver i sin siste bok «Bruddet» (fritt oversatt fra portugisisk – «Ruptura») at det er en dyp krise mellom de som styrer og de som blir styrt. Dette slår ut i misnøye borgerne har med de politiske institusjonene.
Urinnvånerne
Brasils indianere må forberede seg på en annen og hardere hverdag. President Jair Bolsonaro har ingen planer om å godkjenne flere reservater i tillegg til de 486 som allerede er opprettet. Reservatene dekker 14 prosent av Brasils territorium, og 517.000 indianere lever inne i reservatene, mindre enn 0,3 prosent av befolkningen.
Tvert imot ønsker Bolsonaro å trekke indianerne ut av reservatene, gjøre dem mer synlige, ikke gjemme dem bort inne i reservater:
– Indianerne lever jo som dyr i zoologisk hage. Indianerne er som oss andre. De ønsker seg helsetjeneste, tannleger, skoler, internett og muligheter til å spille fotball, sier president Bolsonaro, som legger fram at han vil gi indianere større frihet til selv å velge hva de vil gjøre med den jorden de besitter.
De skal kunne selge deler av jorden sin, eller forhandle frem royalties med private utbyggere av vannkraftverk eller gruveselskaper på jakt etter edle metaller.
Betyr det kort og godt å ta av dem hodepryden og dresse dem opp som forretningsfolk, mon tro?
Brasil vil ta et sjumilssteg til høyre, men foreløpig er det flere spørsmål enn svar.