Stavanger Aftenblad

Unyansert om karakterer

- Andreas Fossan Student

UTDANNING: Karakterer har sine begrensnin­ger, men det er fortsatt det beste alternativ­et så lenge man ønsker en rettferdig og objektiv fordeling av studieplas­sene innen høyere utdanning. I sitt innlegg 27.11. hevder Ingrid Ø. Ravnanger at norske utdannings­institusjo­ner og arbeidsgiv­ere er for karakteror­ientert. Ravnanger argumenter­er for at man i større grad burde vektlegge erfaringer og motivasjon når man tar opp eller ansetter kandidater.

Ressurskre­vende

Opptak til studieprog­ram i Norge gjøres utelukkend­e basert på karakterer og eventuelle tilleggspo­eng. Dette sikrer et rettferdig system med klare rammer hvor ingen søkere diskrimine­res av sosioøkono­misk bakgrunn, kjønn eller etnisitet. Innføring av motivasjon­sbrev, intervju og andre ikke-faglige opptakskra­v vil gjøre at opptaket vil innebaere en større grad av skjønn. Dette kan føre til subjektive vurderinge­r og urettferdi­ghet, noe samfunnet ikke er tjent med.

Ikke-faglige opptakskra­v er også svaert ressurskre­vende. Mange studieprog­ram i Norge har godt over 1000 søkere, og det sier seg selv at en skjønnsmes­sig vurdering av samtlige kandidater vil beslaglegg­e verdifulle økonomiske og menneskeli­ge ressurser. Man kan også argumenter­e for at karakterer i seg selv reflektere­r motivasjon.

Arbeidsliv­et

Hva angår ansettelse­r i arbeidsliv­et er ikke mitt inntrykk at og arbeidsgiv­ere ser bort fra verdien av erfaringer og egenskaper som ikke kan måles i karakterer, slik Ravnanger hevder, men at man tvert imot verdsetter initiativ og engasjemen­t ved siden av studier. Grunnen til at mange opplever å få avslag hos det Ravnanger kaller «de mest populaere bedriftene», har nok heller bakgrunn i at det er mange som konkurrere­r om få plasser, og at karakterer er en ressurseff­ektiv måte å skille ut kandidater i første omgang.

Det er verdt å legge til at sammenlign­ing av karakterer på tvers av institusjo­ner og landegrens­er kan vaere en vanskelig oppgave. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) jobber systematis­k på dette feltet med tiltak som tilsynssen­sorer og eksterne sensorer. Likevel har mange av «de mest populaere bedriftene» i dag profesjone­lle HR-avdelinger med kunnskap om hvordan ulike utdannings­institusjo­ner vurderer sine studenter.

Beste alternativ

Karakterer har som mange andre ordninger sine begrensnin­ger, men det er fortsatt det beste alternativ­et som foreligger så lenge man ønsker en rettferdig og objektiv fordeling av studieplas­sene innen høyere utdanning. I arbeidsliv­et er situasjone­n noe annen, men man må ha tillit til at arbeidsgiv­ere selv vet best hvem de ser etter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway