Unyansert om karakterer

UTDANNING: Karakterer har sine begrensninger, men det er fortsatt det beste alternativet så lenge man ønsker en rettferdig og objektiv fordeling av studieplassene innen høyere utdanning. I sitt innlegg 27.11. hevder Ingrid Ø. Ravnanger at norske utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere er for karakterorientert. Ravnanger argumenterer for at man i større grad burde vektlegge erfaringer og motivasjon når man tar opp eller ansetter kandidater.

Ressurskrevende

Opptak til studieprogram i Norge gjøres utelukkende basert på karakterer og eventuelle tilleggspoeng. Dette sikrer et rettferdig system med klare rammer hvor ingen søkere diskrimineres av sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn eller etnisitet. Innføring av motivasjonsbrev, intervju og andre ikke-faglige opptakskrav vil gjøre at opptaket vil innebaere en større grad av skjønn. Dette kan føre til subjektive vurderinger og urettferdighet, noe samfunnet ikke er tjent med.

Ikke-faglige opptakskrav er også svaert ressurskrevende. Mange studieprogram i Norge har godt over 1000 søkere, og det sier seg selv at en skjønnsmessig vurdering av samtlige kandidater vil beslaglegge verdifulle økonomiske og menneskelige ressurser. Man kan også argumentere for at karakterer i seg selv reflekterer motivasjon.

Arbeidslivet

Hva angår ansettelser i arbeidslivet er ikke mitt inntrykk at og arbeidsgivere ser bort fra verdien av erfaringer og egenskaper som ikke kan måles i karakterer, slik Ravnanger hevder, men at man tvert imot verdsetter initiativ og engasjement ved siden av studier. Grunnen til at mange opplever å få avslag hos det Ravnanger kaller «de mest populaere bedriftene», har nok heller bakgrunn i at det er mange som konkurrerer om få plasser, og at karakterer er en ressurseffektiv måte å skille ut kandidater i første omgang.

Det er verdt å legge til at sammenligning av karakterer på tvers av institusjoner og landegrenser kan vaere en vanskelig oppgave. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) jobber systematisk på dette feltet med tiltak som tilsynssensorer og eksterne sensorer. Likevel har mange av «de mest populaere bedriftene» i dag profesjonelle HR-avdelinger med kunnskap om hvordan ulike utdanningsinstitusjoner vurderer sine studenter.

Beste alternativ

Karakterer har som mange andre ordninger sine begrensninger, men det er fortsatt det beste alternativet som foreligger så lenge man ønsker en rettferdig og objektiv fordeling av studieplassene innen høyere utdanning. I arbeidslivet er situasjonen noe annen, men man må ha tillit til at arbeidsgivere selv vet best hvem de ser etter.