– Vi er i angrepsposisjon
MUSIKK: 30 år etter oppstarten gjør The September When seg klare til sitt andre comeback.
– Vi er i angrepsposisjon, sier Morten Abel. – Jess, det er...falt vi litt mot slutten der? En gang til. Det blir bra, sier Morten Abel, justerer skinnjakken en smule, og hutrer.
Vi er i lokalene til Hove West i Auglendsdalen. Her ligger The September When i en slags treningsleir før de skal spille på den NRK-sendte Idrettsgallaen i DNB Arena på i kveld. Temperaturen er ikke alle verden, og Abel tetter tekstilene rundt halsen før de går løs på «Cries Like a Baby» en gang til. Rundt dem svirrer kamerafolk som skal «oppdatere den digitale utgaven av bandet», som manager Arne Svare formulerer det.
– Det er tross alt 30 år siden de startet - og 10 år siden de startet på nytt. Vi trenger noe som viser den nye utgaven av bandet, sier Svare, mens bandet bytter til «Bullet Me».
Den nye utgaven av The September When teller akkurat i dag sju mann. I 2013, to år etter den til da siste konserten med TSW, gikk Morten Mølster bort. Gitaristen er dypt savnet, og Abel, Helge Hummervoll, Gulleiv Wee og Stene Osmundsen blir alle en smule andaktsfulle når Mølsters navn kommer opp.
– Morten hadde sin sterke signatur og sin plass i bandet. Nå er han ikke her, dessverre, og savnet er stort, både musikalsk og personlig. Så da forandrer ting seg. Vi kommer til å låte annerledes. Vi har gjort orkesteret større, vi snur og vender litt på ting og det begynner å låte bra, sier Abel.
30 år etter debuten Comebacket ble kjent sommeren 2018.
– Det ringte en kar og spurte om vi ville spille. Vi gjør jo gjerne det, all den tid vi liker å spille, sier trommis Stene Osmundsen tørt.
Helge Hummervoll kan røpe at «noen» hadde luftet ideen før denne telefonen kom. Så var det 30 år siden de startet, lysten var der, tilbudene om spillejobber kom og kortene la seg sånn at det egentlig bare var å peise på.
Egentlig startet The September When allerede i 1987. Men debutalbumet «The September When», som inneholder låten «Mortal», kom i 1989. Det ble nominert til Spellemannprisen for beste popalbum.
I 1990 var besetningen satt: Morten Abel (vokal og gitar), Morten Mølster (gitar), Gulleiv Wee (bass), Helge Hummervoll (tangenter) og Stene Osmundsen (trommer). Albumet «Mother I’ve Been Kissed», med giganthiten «Bullet Me» ble sluppet i mars 1991.
Albumet «One Eye Open» kom i 1993, og «Hugger Mugger» kom i 1994. Like etter forlot bassist Gulleiv Wee bandet, og ble erstattet av Torkild Wiig.