Førsteprioritet

DAGENS ORD: Jeg har alltid strevd med Kain og Abels offer. Det ene offeret tok Gud i mot, det andre avviste Gud. Finnes det noe lunefullt hos Gud i forskjellsbehandlingen av brødrenes offer?

«Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje.» (1. Mos.1.4)

En klok jøde viste meg forskjellen. Det står om Kain at han bar fram sitt offer da det var gått en tid.

Mens Abel bar fram det førstefødte.

Tanken er uvant for vår forbrukerkultur. Vi som har overflod på penger og det meste av det vi trenger. Vi som stadig ser i reklamen at vi skal unne oss ting «fordi vi har fortjent det.» Vi blir overrasket av denne måten å tenke på.

Det første og det beste tilhører Gud. Det handler om å gi. I bibelen kalles det ofte tiende. Og det går igjen at det har førsteprioritet.

Dette overså Kain, en person som levde for mange tusen år siden. Men han er ikke så ulik oss. Vi tror også at alt vi har og eier først og fremst tilhører oss selv. Bibelen vil fortelle oss noe annet. Noe om gleden med å gi. Noe om gleden med å dele med vår fattige bror og la dette komme først.