Fra Stavanger til Shanghai
KRONIKK: Kongeparets besøk i Kina i oktober har åpnet portene til den kinesiske mur, og mange norske bedrifter sonderer nå terrenget for hvorvidt de skal ta turen til «Midtens rike». Men ferden er ikke uten problemer. Pilene har lenge pekt oppover i Kina. Riktignok har den årlige veksten i BNP falt fra 10 prosent til 6,5 prosent, men Kina er fortsatt på en veksttakt høyt over de fleste vestlige økonomiene. Innen 2030 vil den kinesiske økonomien gå forbi den amerikanske som verdens største, og man antar at en halv milliard mennesker da vil tilhøre høyinntektsgrupper i den øvre middelklassen. Med andre ord snakker vi om et svaert stort marked, hvor det er lett å la seg friste for norske bedrifter.
Et annet interessant trekk ved den kinesiske økonomien er at Kina har gått fra å vaere en produsent av billige kopier til å ligge i forkant av utviklingen. Dette er spesielt tydelig innen betalingsformidling, hvor tradisjonelle bankkort har blitt umoderne. Kineserne ligger flere år foran Nordens løsninger med Vipps og MobilePay.
Kineserne betaler nå regninger, bestiller varer og tjenester, overfører penger til venner eller betaler i butikken via mobiltelefonløsningene til aktører som Alipay og WeChat. WeChat har blitt en såkalt «superapp», som tilbyr en lang rekke ulike tjenester utover å vaere en flerfunksjonell chatte- og sosial mediekanal, og appen har hele én milliard månedlige brukere.
Eksportfylket Rogaland importerer
Etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Xiabo Liu i 2010, ble all norsk eksport til Kina naermest fryst. Selv om kineserne tinte opp igjen i 2017, gikk kun 2 prosent av all norsk eksport til Kina i 2017. Dette er under halvparten av andelen våre skandinaviske naboer eksporterer, så oppsiden for norske bedrifter er definitivt til stede.
Selv om Rogaland har mye eksportrettet industri, er det faktisk importbedriftene i vårt fylke som har hatt mest kontakt med Kina de seneste årene. En av Norges største leketøyskjeder, Extra Leker i Stavanger, har i en årrekke basert mye av sitt salg av leketøy på import av kvalitetsleker fra Kina. Dalema Gruppen, med hovedkontor på Bryne, er et annet suksessfullt importselskap med sterke relasjoner til Kina.
Enorme muligheter, krevende å komme inn
Det er lett å se seg blind på såkalt «kinamatematikk» for bedrifter som nå sonderer om de skal satse på Kina. Regnestykkene på bedriftssjefens kontor kan se enkle ut: Får vi bare 1 prosents markedsandel, er det likevel snakk om hele 14 millioner mennesker, og så videre. Men utfordringene ved å gjøre business i Kina er mange.
Den klagen som kanskje går igjen mest fra norske bedrifter, er at ting tar tid i Kina. Kontrakter og avtaler skal godkjennes på høyeste nivå, og man vet aldri helt om man snakker med beslutningstakerne eller om det ligger flere nivåer bak.
Utenlandske selskaper som opererer i Kina, opplever også at deres kinesiske konkurrenter kopierer produktene eller merkevarene deres. Striden rundt patenter er også en av de mest betente spørsmålene i handelskonflikten mellom USA og Kina.
Forurensing er en annen utfordring. Selv om det går bedre, står Kina fortsatt for 25 prosent av verdens CO2utslipp, mye på grunn av forurensende kullkraftverk. De har imidlertid satt i gang et storstilt investeringsprogram i grønn teknologi, og kinesiske selskaper står nå for mer enn 60 prosent av all solcelleproduksjon i verden.
Orienterer seg mot nye partnere
Samtidig blir det enklere og enklere å gjøre business med Kina. Kineserne har blitt mer avhengige av å handle med omverdenen, og handelskonflikten med USA gjør dem også mer og mer interesserte i å finne nye markeder. Vi opplever Kina ønsker å bygge ned barrierene mot sine europeiske handelspartnere.
Det er stadig flere norske bedriftsledere som setter seg på flyet til Beijing og Shanghai. Da kongeparet nylig besøkte Kina, var 300 naeringslivsdelegater fra Norge med på turen. Her ble det utvekslet mange erfaringer og kontakter, og nordmennene kan vaere døråpnere for hverandre.
Krevende å komme i gang
For gründere og nyoppstartede selskaper kan det nemlig vaere krevende at forretningene i Kina handler så mye om kontakter og relasjoner. Som en liten aktør i Norge er det vanskelig å skaffe seg tilgang til disse nettverkene. I Danske Bank har vi et samarbeid med nHack, et selskap som nettopp hjelper norske gründerselskaper med kapital, kunnskap og ikke minst nettverk i Kina.
Et selskap som nylig har vaert i Kina gjennom nHacksamarbeidet, er det Stavanger-baserte oppstartselskapet Eir of Norway. Deres visjon er å ta nye sjømatdelikatesser til det asiatiske markedet, og Eir of Norway planlegger blant annet å eksportere norsk sjøpølse til Kina. Hvis gründerne slår igjennom i Kina, er markedet enormt!
Handel med omverden er avgjørende for å bygge velstand i Norge og ikke minst her hjemme i Rogaland. Vi håper eksempler som Eir of Norway inspirerer flere lokale bedrifter til å tenke nytt, og vi mener det er på høy tid at bedrifter i vår region tar en grundig vurdering på om man skal teste det kinesiske markedet.
Kineserne ligger flere år foran Nordens løsninger med Vipps og MobilePay.