Lett frykt for framtiden
KOMMENTAR: Det skulle handle om vi og verden, og om alle de flotte eksportbedriftene vi har. Men jeg sitter igjen med en følelse av lett frykt. – Forskjellen mellom Norge og USA er at her har dere ikke en statsleder som ikke bruker natten på gyve løs på folk på Twitter, sa journalist og forfatter Ronan Farrow til en fullsatt sal på NHOs årskonferanse i Oslo i går.
Farrow, som ga ut boken «War on Peace: The End of Diplomacy and the Decline of American Influence» i fjor, har tidligere erfaring fra diplomatiet i blant annet Afghanistan, Somalia og Nord-Korea.
Ifølge Farrow har diplomatiet, som tidligere har reddet verden fra store kriser og endt kriger, vaert i fritt fall i USA i flere tiår. Og etter at president Donald Trump kom til makten, har det bare blitt verre.
Interessen for en karrière i offentlig sektor har de siste par årene falt dramatisk i USA. Mange offentlige poster står åpne, og rekruttering av de beste folkene blir vanskeligere og vanskeligere.
Isolasjon
Isolasjon, nasjonalisme og proteksjonisme preger politikken. Det siste eksempelet så vi da Trump natt til onsdag norsk tid holdt en tale fra det ovale kontor til det amerikanske folket.
Han hevdet at det er en sikkerhets- og humanitaerkrise ved grensen til Mexico og at flere tusen amerikanere har de siste årene blitt drept av ulovlige immigranter. Det eneste som kan løse denne krisen, ifølge Trump, kan bare løses dersom demokratene blir enige om å betale 5,7 milliarder dollar for å bygge muren han har snakket om siden valgkampen.
Trumps mange utspill, mangel på diplomati, det at han lener seg mer og mer på militaeret og hans skepsis mot internasjonalt samarbeid og handel, påvirker også resten av verden. Og i stor grad Norge.
Vi og verden
Årets tema for konferansen er «Vi og verden». Og selv om NHO prøvde å presentere alt det gode arbeidet norske bedrifter gjør, alt fra avl av kuer, fiskeoppdrett, maling og Svalbard-turisme til flytende vindmøller og aluminium, var den røde tråden som ble hengende igjen at vi lever i en verden i endring. Og at det ser ikke nødvendigvis lyst ut.
Norge er en åpen økonomi som er avhengig av samarbeid med andre. Eksportbedriftene våre trenger de globale markedene og de handelsavtalene vi har med både EU og andre land.
Men det er dette som er i spill nå som flere og flere land i verden vender seg innover og mistroen mellom land øker.
Bretton Woods knaker
Det er 75 år siden en avtale ble inngått mellom 44 stater juli 1944 i Bretton Woods, i New Hampshire, USA. Denne avtalen dannet grunnlaget for opprettelsen av det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.
Målet var å lage et system med regler, institusjoner og prosedyrer for å regulere det internasjonale finanssystemet etter slutten av andre verdenskrig og etter kollapset i verdensøkonomien før krigen. Den ble satt i kraft i 1945, og er ennå det som legger grunnlaget for de internasjonale handelsavtalene i dag.
Nå knaker det i dette samarbeidet, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
I dag er det skyer på handelshimmelen, og vi må forberede oss på høyere bølger, mer turbulens og mer usikkerhet.
NUPI-direktør Ulf Sverdrup mener vi må innse at vi står overfor et nytt verdensbilde. Det internasjonale former det lokale, og det som skjer i verden vil også påvirke norske bedrifter og samfunnet som helhet.
Mange sier at Norge er et lite land, men ifølge Sverdrup er dette kun i folketall. Vår økonomi er verdens 28. største, vi er nummer 10 på bistand, vi er på 17. plass i våpeneksport, nummer 3 på gasseksport og nummer 2 på sjømat. Og oljefondet er sannsynligvis den største enkelteieren av aksjer i verden. Vi er altså tettere koblet til verden enn de fleste land.
Gammelt verdenbilde
Fortsatt ser mange verden fra der den var da Berlinmuren fall, der alle ønsker globalisering og der USA ønsker å lede verden. Der alle andre vil vaere som oss. Men sånn er det ikke, ifølge Sverdrup.
Det er nemlig nå krise i mange nasjonale politiske systemer, det er mistillit, polarisering og etablerte partier er svekket. Samholdet i Vesten er under press, det samme er samholdet i Europa. Den globale orden er i endring, USA ønsker ikke å lede verden og Kina og USA er i en strategisk konkurranse som ikke bare handler om handel, men som også handler om teknologiutvikling, ideologi og kamp om dominans.
Også Nato-leder Jens Stoltenberg advarte mot en verdensorden som er under press. Land bryter folkeretten, som Russland på Krimhalvøya og Kina i Sør-Kinahavet. Avtaler bygges ned og brytes.
Som Nato-sjef mener Stoltenberg selvsagt at Norge bør bruke mer penger på forsvar. I en usikker verden må vi investere mer i sikkerhet, og i samholdet i Nato, mener han.
Det er uklokt å legge til grunn at den amerikanske presidenten ikke mener det han sier når han truer med å svekke samarbeidet hvis ikke andre land betaler mer.
Vi må erkjenne at vi lever i en farligere verden, sa Stoltenberg.
Lett frykt
Det er lett å le av Trump som sender Twitter-meldinger midt om natten og skjeller folk ut, og der er lett å trekke på skuldrene av naive briter som tror de skal klare seg helt alene uten en avtale med verken EU eller andre.
Det skulle handle om alle de flotte eksportbedriftene vi har. Og selvsagt også om de utfordringene norsk naeringsliv har. Det går godt i Norge, ble vi fortalt. Men så var det alle de mørke skyene ellers i verden.
Vi kan ikke gi opp troen på forpliktende internasjonalt samarbeid, sa utenriksminister Søreide.
Det er klart hun har rett i at vi ikke kan gi opp. Men likevel. Jeg sitter igjen med en følelse av lett frykt for framtiden.
Fortsatt ser mange verden fra der den var da Berlinmuren fall, der alle ønsker globalisering og der USA ønsker å lede verden. Der alle andre vil vaere som oss. Men sånn er det ikke.