Theresa May spør diskré om å få bli i EU litt lenger
LONDON: Britiske diplomater har i fortrolighet spurt om en utsettelse av brexit og en minister har åpent luftet muligheten. Gjennom hele den kaotiske brexiten har én enkelt dato stått stille og utgjort det ubestridte utgangspunktet for alt annet: Storbritannia forlater EU 29. mars 2019 – nøyaktig to år etter at landets regjering offisielt satte i gang utmeldingsprosessen.
Nå blir imidlertid også datoen diskutert. Den britiske avisen The Daily Telegraph forteller at diplomater diskré har sondert terrenget for muligheten om å utsette den britiske exiten. Samtidig luftet en minister muligheten åpent for første gang.
– Hvis det viser seg umulig å få vedtatt en fornuftig avtale i Underhuset, så kan vi bli nødt til å forlenge, sa Margot James, som er minister for digitalisering, under en debatt på BBC mandag.
Den offisielle linjen er fortsatt at Theresa May ikke vil høre snakk om utsettelse. Av innenriksministrene i EU som har kommentert utviklingen, holdes imidlertid døren på gløtt. Det samme gjør Margrethe Vestager, EUs konkurransekommissaer.
– Jeg kan selvfølgelig ikke avvise at brexit blir utsatt, sa Margrethe Vestager, da spørsmålet mandag kom opp under en pressebrifing i det danske parlamentet.
Ministre åpner for å forlenge Det som mangler, er en britisk beslutning.
Britene har havnet i den prekaere situasjonen at det tilsynelatende ikke kan samles flertall for noe som helst. Et mindretall blant de konservative støtter avtalen som er inngått med EU. Et annet mindretall krever en folkeavstemning – men de er ikke enige om hva befolkningen skal spørres om. Og et tredje mindretall støtter den såkalt harde løsningen: et farvel uten noen avtale med EU. Opposisjonen krever nyvalg og en ny regjering, som skal begynne forfra på en helt annen avtale.
Hvis man ikke kan finne flertall for noe, blir resultatet den harde skilsmissen. Det er den eneste modellen som ikke krever et flertall i Underhuset og det skjer helt automatisk hvis ikke annet besluttes.
Theresa May måtte i desember gi opp å få vedtatt den 585 sider lange avtalen med de øvrige EU-landene og har siden prøvd å få de 27 EU-landene til å lempe på kravene. Men forgjeves.
Alt tyder på at Theresa May er på vei mot et klokkerent nederlag, når hun 15. januar prøver seg igjen. Spørsmålet er hva som da vil skje. Forventningen er at Theresa May vil gjøre enda et forsøk på å endre avtalen i britenes favør. Da kan hun i så fall stå sterkere.
Nødplaner er klar
I Brussel har kommisjonen forberedt 14 forskjellige nødplaner, som blant annet skal forhindre at varehandel, som blant annet matvareforsyning, plutselig går i stå, og at all flytrafikk mellom kontinentet og De britiske øyer blir avbrutt fra 30. mars, forteller Margrethe Vestager.
En utsettelse blir kun aktuell hvis avtalen i neste uke blir nedstemt i det britiske parlamentet. Og den tyske innenriksministeren, Heiko Maas, synes at det er for tidlig å snakke om det.
– Jeg vil ikke tenke over muligheten for en utsettelse her og nå. Jeg mener ikke at det bør vaere fokuset vårt i dag, sa han tirsdag på en pressebrifing i Dublin, hvor han besøkte sin irske kollega.
Helt avvisende var han imidlertid ikke. Den harde avskjeden «kan få negative konsekvenser for tyske arbeidsplasser og det vil vi gjøre alt for å unngå», sa han ifølge Reuters.
Den irske utenriksministeren, Simon Coveney, var hakket mer klar i talen.
– Hvis en slik anmodning kommer og den er velbegrunnet, så vil ikke Irland stå i veien for en forlengelse, sa han.
Begge gjorde det imidlertid klart at britene ikke skal regne med å få saerlig mye – om noe – ut av en reforhandling.
Britiske politikere, som satser på å få bedre vilkår etter å ha nedstemt avtalen som ligger på bordet, «løper en enorm risiko», advarte den tyske utenriksministeren. Det mest kontroversielle ved avtalen, sett med brexit-tilhengernes briller, er delen som skal forhindre fysisk grensekontroll mellom Irland og Nord-Irland. Ifølge avtalen krever det en omfattende frihandelsavtale, som det ennå gjenstår å forhandle. I mellomtiden – og hvis man ikke oppnår enighet – skal britene ifølge avtalen følge EUs nåvaerende og kommende regler på de relevante områdene og dessuten underlegge seg EUdomstolens tolkninger. Det anses av mange brexit-tilhengere som et forraederi mot hele ideen med å forlate EU.
Likevel kan det ikke foregå på noen annen måte, fastslår den tyske utenriksministeren.
– Vi har insistert på – og det gjør vi fortsatt – at en hard grense, som deler den irske øya, er uakseptabel, sa Heiko Maas.