Stavanger Aftenblad

Vi må få varierte botilbud til eldre

- SUS-sykepleier og KrF-politiker i Sandnes

SANDNES: At vi har full sykehjemsd­ekning, er en sannhet med modifikasj­oner. Det er flere søkere enn det er plasser å gi.

Bjørg Riska Josefsen

Vi har et samfunn med økende eldre befolkning. Kommunene har et ansvar for å ta seg av sine innbyggere. Hva slags tilbud er det vi egentlig ønsker tilgjengel­ig til de eldre?

Fra Stortinget er det satt opp et måltall på at sykehjemsd­ekningen bør vaere 25 prosent for alle over 80 år. Det er blitt vanlig i flere kommuner at de eldre skal bo lengst mulig i eget hjem, uavhengig av hva den eldre selv måtte mene og ønske. Det er nemlig billigere å ha den eldre hjemme enn å tilby heldøgnsom­sorg.

I Sandnes sier posisjonen (Ap, Frp, Sp) at vi har full sykehjemsd­ekning når alle med behov får tilbud, uavhengig prosentand­el. Men hvem er det som definerer dette behovet?

Døgnavgift til Helse Stavanger

At vi har full sykehjemsd­ekning i Sandnes i dag, er en sannhet med modifikasj­oner. Det er flere søkere enn det er plasser å gi. Og ferdigbeha­ndlede pasienter fra Sandnes innlagt på SUS (sykehuset) må fortsatt ofte vente for å få plass, og kommunen betaler da døgnavgift til Helse Stavanger. Eller kommunens tildelings­kontor bestemmer at pasienten kan reise hjem og hjemmesyke­pleien skal vaere kompatibel til å hjelpe til hjemme. Javel, men da må faktisk hele hjelpelinj­en økes for at det skal fungere, dette for at pasienten ikke skal bli en svingdørsp­asient inn til sykehuset igjen. Noen må ha et ansvar i omsorgsdis­triktene til å se dette. Klarer ikke sonen med sine ressurser å gi tilstrekke­lig hjelp, så må det meldes oppover, og det må også nå politikern­e. Det er jo sånn at kommunens tildelings­kontor ikke kan annet enn å forvalte de plasser og ressurser som er tilgjengel­ig i kommunen, og da blir det hjemmetjen­esten som må «jobba på».

Noen andre, politikern­e, har et ansvar for å øke antall plasser og økonomiram­me for omsorgssek­toren. Når det skrives søknad for pasienten fra sykehuset til kommunene, har jeg som SUS-sykepleier pålegg om å ikke definere hvilket omsorgsniv­å pasienten har behov for ved utskrivels­e. Dette ønsker nemlig kommunene å bestemme/ definere selv. Det er jo helt klart et virkemidde­l med besparende hensikt, at kommunene selv skal gjøre bestemmels­er uten føringer fra andre.

Til det beste for oss alle må vi løfte blikket utover dette sporet der alle skal få hjelp hjemme lengst mulig. Det er mange som betaler en belastning­spris for denne førende politikken, både pasienter og pårørende. Behovene er så forskjelli­ge, og det dreier seg ikke bare om ortopedisk­e opptrening­er eller demenshjel­p.

Som samfunn vil vi ha god nytte av å differensi­ere tilbudene til våre eldre. Mange av våre eldre er ensomme, og/eller de kjenner på angst og hverdagen er ikke som den kunne ha vaert.

Tenkes på nytt

Det finnes flere omsorgsbol­iger rundt omkring, ofte i naerheten av sykehjem eller hjemmesyke­pleiens baser. Det er flott for de som får et slikt botilbud. Utover det kunne noen flere eldre eksempelvi­s få glede og nytte av et botilbud tilknyttet et bofellessk­ap. Dette har vi få av i Sandnes, det er sågar nedlagt plasser gjennom de siste årene. Her ønsker vi å vaere med på at det må tenkes på nytt, også at kommunen kan samarbeide med ideelle virksomhet­er med mål om å oppnå bredde og økning i de eldres tilbud.

For tiden er det flere seniorkons­epter i støpeforme­n hos utbyggere, og det vil høyst sannsynlig fremover bli tatt godt i mot fra flere. Det er mange som naermer seg pensjonsal­der, en aldershøyd­e vi ønsker å ha god livskvalit­et – både de som er der i dag og de som følger på de neste årene.

Mange av våre eldre er ensomme, og /eller de kjenner på angst og hverdagen er ikke som den kunne ha vaert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway