Vi må få varierte botilbud til eldre
SANDNES: At vi har full sykehjemsdekning, er en sannhet med modifikasjoner. Det er flere søkere enn det er plasser å gi.
Bjørg Riska Josefsen
Vi har et samfunn med økende eldre befolkning. Kommunene har et ansvar for å ta seg av sine innbyggere. Hva slags tilbud er det vi egentlig ønsker tilgjengelig til de eldre?
Fra Stortinget er det satt opp et måltall på at sykehjemsdekningen bør vaere 25 prosent for alle over 80 år. Det er blitt vanlig i flere kommuner at de eldre skal bo lengst mulig i eget hjem, uavhengig av hva den eldre selv måtte mene og ønske. Det er nemlig billigere å ha den eldre hjemme enn å tilby heldøgnsomsorg.
I Sandnes sier posisjonen (Ap, Frp, Sp) at vi har full sykehjemsdekning når alle med behov får tilbud, uavhengig prosentandel. Men hvem er det som definerer dette behovet?
Døgnavgift til Helse Stavanger
At vi har full sykehjemsdekning i Sandnes i dag, er en sannhet med modifikasjoner. Det er flere søkere enn det er plasser å gi. Og ferdigbehandlede pasienter fra Sandnes innlagt på SUS (sykehuset) må fortsatt ofte vente for å få plass, og kommunen betaler da døgnavgift til Helse Stavanger. Eller kommunens tildelingskontor bestemmer at pasienten kan reise hjem og hjemmesykepleien skal vaere kompatibel til å hjelpe til hjemme. Javel, men da må faktisk hele hjelpelinjen økes for at det skal fungere, dette for at pasienten ikke skal bli en svingdørspasient inn til sykehuset igjen. Noen må ha et ansvar i omsorgsdistriktene til å se dette. Klarer ikke sonen med sine ressurser å gi tilstrekkelig hjelp, så må det meldes oppover, og det må også nå politikerne. Det er jo sånn at kommunens tildelingskontor ikke kan annet enn å forvalte de plasser og ressurser som er tilgjengelig i kommunen, og da blir det hjemmetjenesten som må «jobba på».
Noen andre, politikerne, har et ansvar for å øke antall plasser og økonomiramme for omsorgssektoren. Når det skrives søknad for pasienten fra sykehuset til kommunene, har jeg som SUS-sykepleier pålegg om å ikke definere hvilket omsorgsnivå pasienten har behov for ved utskrivelse. Dette ønsker nemlig kommunene å bestemme/ definere selv. Det er jo helt klart et virkemiddel med besparende hensikt, at kommunene selv skal gjøre bestemmelser uten føringer fra andre.
Til det beste for oss alle må vi løfte blikket utover dette sporet der alle skal få hjelp hjemme lengst mulig. Det er mange som betaler en belastningspris for denne førende politikken, både pasienter og pårørende. Behovene er så forskjellige, og det dreier seg ikke bare om ortopediske opptreninger eller demenshjelp.
Som samfunn vil vi ha god nytte av å differensiere tilbudene til våre eldre. Mange av våre eldre er ensomme, og/eller de kjenner på angst og hverdagen er ikke som den kunne ha vaert.
Tenkes på nytt
Det finnes flere omsorgsboliger rundt omkring, ofte i naerheten av sykehjem eller hjemmesykepleiens baser. Det er flott for de som får et slikt botilbud. Utover det kunne noen flere eldre eksempelvis få glede og nytte av et botilbud tilknyttet et bofellesskap. Dette har vi få av i Sandnes, det er sågar nedlagt plasser gjennom de siste årene. Her ønsker vi å vaere med på at det må tenkes på nytt, også at kommunen kan samarbeide med ideelle virksomheter med mål om å oppnå bredde og økning i de eldres tilbud.
For tiden er det flere seniorkonsepter i støpeformen hos utbyggere, og det vil høyst sannsynlig fremover bli tatt godt i mot fra flere. Det er mange som naermer seg pensjonsalder, en aldershøyde vi ønsker å ha god livskvalitet – både de som er der i dag og de som følger på de neste årene.
Mange av våre eldre er ensomme, og /eller de kjenner på angst og hverdagen er ikke som den kunne ha vaert.