Dårlig smak pakket inn i åndsforlatt humor
FILM: «Blue Iguana» kunne vaert både morsom og underholdende hvis den ikke hadde vaert så parodisk og uoriginal. Blue Iguana. Skuespillere: Sam Rockwell, Amanda Donohoe, Ben Schwartz, Frances Barber, Simon Callow, Al Weaver, Phoebe Fox, Peter Ferdinando. Regi: Hadi Hajaig. Storbritannia, 2019. Lengde 1 t. 40 min. Aldersgrense 15 år.
Egentlig elsker jeg jo filmer som dette: Lettbeint action om det perfekte kuppet som blir forkludret av idioter, pakket inn i tørr, britisk humor og rikelig med tegneserievold. «Blue Iguana» har på sett og vis alt dette, men er så uelegant skrudd sammen at det fra første stund er vanskelig å forstå hvor regissør Hadi Hajaig vil hen, og det blir ikke lettere etter hvert som handlingen utfolder seg heller.
Det hele starter når to småkriminelle typer som utfører samfunnsstraff på et tvilsomt gatekjøkken i USA oppsøkes av en Ugly Betty-aktig britisk advokat uten bordskikk. Hun hyrer dem til et ganske enkelt oppdrag, få overlevert en bag og lever denne videre til et avtalt sted, men det får de selvsagt ikke til. Så kommer stadig nye parodiske kriminelle på banen, og alle prøver å lure hverandre. Ikke på den stilige Guy Ritchie-måten, men sånn som det blir når noen i skoleteatret har forsøkt å etterligne ham uten at de andre i ensemblet forstår hva han prøver på.
Et av de store problemene er at filmskaperne ikke har hatt en eneste original idé, verken når det gjelder plott eller karakterer. Det gjør at filmen framstår som en dårlig blåkopi av langt bedre filmer, men uten saeregenhetene som har gjort dem gode. Humoren er redusert til det rent plumpe, og de scenene som liksom skal sjokkere oss med mer eller mindre tilsiktede voldshendelser opptrer så hyppig at man ser dem komme fra god avstand, slik at effekten uteblir. I tillegg har man lagt inn et persongalleri hvor det er små mengder komisk gull, men desto mer middelmådig fyllmasse. Høydepunktet oppstår bare minutter ut i filmen, når en fyr som er litt ivrig i tjenesten forsøker å redde dagen ved å leke actionhelt. Derfra går det bare nedover.