Nå leter selskapene som før krisen
BAKGRUNN: I 2018 kom leteaktiviteten på norsk sokkel sterkt tilbake etter to svaert svake år. Det er godt nytt for oljebransjen. Utviklingen ga også resultater. Som Sysla skrev i romjulen, ble 2018 Equinors beste leteår siden oljekrisen slo innover naeringen.
Ned 40 prosent
Da krisen begynte sommeren 2014, var letingen etter ny olje og gass noe av det som ble hardt rammet. Det er lettere å droppe noen letebrønner enn å kutte aktiviteter som er nødvendige for den daglige driften.
Mens det i 2014 ble boret 57 brønner på norsk sokkel, var tilsvarende tall 36 både i 2016 og 2017 – en nedgang på nesten 40 prosent.
Halvert produksjon?
Laber interesse for leting var dårlig nytt for de som håper på fortsatt høy aktivitet i petroleumsnaeringen i mange år til.
Det er det to hovedgrunner til: y Når giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen og storfunnet Johan Castberg i Barentshavet er ferdig utbygd i 2022, står det ingen større prosjekter klar i køen. Det kan få dramatiske følger for leverandørnaeringen, som er avhengig av nye utbygginger for å holde hjulene i gang. y Samtidig kommer produksjonen på norsk sokkel til å falle kraftig dersom det ikke blir funnet mer. Ifølge Rystad Energy kan produksjonen bli halvert fra 2025 til 2040 uten nye storfunn.
Kraftig oppgang
For å opprettholde aktiviteten trengs det derfor nye ressurser. Og for å finne må man lete.
Derfor ble fjoråret en opptur.
Torsdag offentliggjorde Oljedirektoratet det endelige tallene for antallet leteboringer i fjor. Totalt ble det påbegynt 53 brønner. Det var en økning på 47 prosent.
Samtidig har det de siste årene vaert svaert høy interesse i de årlige konsesjonsrundene på norsk sokkel (TFO-rundene). I 2017 søkte 39 selskaper, rekordmange, om nytt leteareal. I fjor var tallet 38.
Gamle travere holder igjen
Giganten Equinor går i front. I 2017 boret selskapet 19 brønner på norsk sokkel, men i fjor ble 27 brønner påbegynt. Seks av dem ble boret gjennom julen og er fortsatt ikke fullført. Selskapet har lovet at det også i årene framover skal bore mellom 20 og 30 brønner årlig som operatør og partner.
Også andre skandinaviske selskaper er blant de mest offensive leterne. Svenske Lundins norske datter, som i 2010 fant Johan Sverdrup, var med på 13 letebrønner i fjor og planlegger like mange i år. Kjell Inge Røkkes Aker BP boret ti brønner i fjor. Selskapet ønsker ikke å gå ut med årets planer før kapitalmarkedsdagen senere i januar, men trolig blir det et høyt antall også i år.
Samtidig er interessen lavere blant flere av de internasjonale gigantene som har vaert til stede på norsk sokkel i flere tiår. Shell har ingen konkrete boreplaner i år, ConocoPhillips skal bore én brønn som operatør, mens franske Total ikke skal bore noen egenopererte brønner.
Små funn
Dette tegner seg inn i en utvikling norsk sokkel har sett over tid. Flere giganter har mistet gnisten og solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet inn. Det kan tolkes negativt, men samtidig kan mindre selskaper vaere mer villige til å bygge ut små funn.
For en moden sokkel som den norske, der funnene i snitt blir mindre og mindre, kan nettopp det vaere gull verdt.