USA vil berolige kurdere og bremse Tyrkia
SYRIA: Trump-rådgiver prøver å forsikre kurderne om at USA ikke vil svikte dem, etter at Trump har sagt at han vil trekke amerikanske soldater hjem fra Syria. Rolig nå, sier John Bolton – Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver – til kurderne. Ikke søk beskyttelse fra Russland eller det syriske Assad-diktaturet. Hvorfor skulle egentlig kurderne be Russland eller Assad om hjelp?
Årsaken til at de vurderer det, er at USAs president, Donald Trump, i desember plutselig erklaerte at USA vil trekke sine 2000 elitesoldater ut av det nordøstlige Syria.
Da var nabolandet Tyrkia – USAs Nato-allierte – tidlig ute med å erklaere at de vil drive den kurdiske militsen YPG ut av det omstridte grenselandet.
Siden da har kaos ligget i kortene for det nordøstlige Syria, som rommer mellom en fjerdedel og en tredjedel av det krigsherjede landet.
Hvis kurderne etterlates, alene hjemme, åpner det seg imidlertid et helt annet spill, hvor både Assad, hans allierte i Russland og Iran og Trumps allierte i Tyrkia banker på.
Assad varsler at han nekter å godta annet enn å gjenvinne kontrollen over hele landet sitt. Det støtter Russland. Og det syriske diktaturet lener seg i betydelig grad på militaer støtte fra Iran.
Tyrkias interesse er en annen – i hovedsak å hindre at YPG for alvor setter seg på det store, historisk sett kurdiske området, som strekker seg langs grensen til Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen mener at YPG er en gren av den kurdisk-tyrkiske bevegelsen PKK og at både PKK og YPG er terrororganisasjoner.
Hva gjorde så kurderne i YPG etter Trumps utspill? De ba Assads militaerstyrker om å rykke inn i byen Manbij, vest for Eufrat-elven, for å hindre Tyrkias ankomst.
Det var greit for Tyrkia, som vil unngå at YPG får makten langs grensen til Tyrkia. Dermed heller Assad. Spørsmålet er imidlertid om det vil vaere i orden for YPG og kurderne i det enorme kurdiske området øst for Eufrat.
Vil roe gemyttene
John Bolton forsøker å roe gemyttene. Han har under en rundreise i Midtøsten lovet kurderne at de ikke skal frykte at USA vil la dem i stikken. Han har også gitt uttrykk for en forventning om at Tyrkia vil beskytte militsene som har bidratt til å føre krigen mot IS-bevegelsen.
Det er sterke saker. Skulle ikke kurderne frykte at USA overlot dem til seg selv – stilt overfor Tyrkia, Assad, Russland og Iran?
Skulle Tyrkia beskytte en milits, som etter tyrkisk oppfatning er terroristisk og en trussel mot den tyrkiske grensen?
– Jeg er sikker på at de vet hvem vennene deres er, sa Bolton ifølge Al-Jazeera om kurderne.
Samtidig sa en talsperson for Tyrkias president, Ibrahim Kalin, mandag ifølge avisen Hürriyet at «det er innlysende at en terrororganisasjon ikke kan vaere alliert med USA».
Virkeligheten er at USA og YPG har kjempet sammen i Syria. Og at president Trumps sikkerhetsrådgiver, John Bolton, nå prøver å betrygge kurderne og holde tyrkiske styrker tilbake.
Til syvende og sist er det ikke Bolton, men Trump, som bestemmer. Han vil ha amerikanske elitesoldater ut av Syria og har senere tilføyd at Iran i etterkant kan gjøre hva de vil i landet.
Det stemmer imidlertid ikke overens med presidentens øvrige kampanje mot Irans voksende betydning i Midtøsten.
Vanskelig balansegang
Bolton må balansere mellom Trumps ønske om tilbaketrekning, kurdernes krav om trygghet, Tyrkias krav om å slippe en angivelig terrororganisasjon på grensen, Israels krav om at Iran ikke gis frie tøyler i Syria og Russlands ønske om å styrke Assads makt i Syria.
– Vi mener ikke at tyrkerne bør vurdere en militaer handling som ikke er fullt koordinert med og akseptert av USA – i første rekke slik at de ikke truer soldatene våre, men også slik at de lever opp til presidentens krav om at de syriske opposisjonsstyrkene, som kjempet sammen med oss, ikke settes i fare, sa Bolton til Al-Jazeera mandag.
I Manbij viste kurderne i første omgang USA at de umiddelbart heller vil be Assad om hjelp, hvis de ellers risikerer å få Tyrkia på nakken.
Det endrer ikke på målsetningen deres om å oppnå kurdisk selvstyre, men det antyder at de oppfatter Tyrkia som en farligere fiende enn det syriske diktaturet, som ikke har stor militaer styrke, men som fortsatt er en makt Tyrkia helst vil unngå krig med.