Flere og flere blir byutviklere
BYUTVIKLING: Vi kan forme veldig mye i byene våre bare ved å justere hvordan vi jobber sammen, hvordan vi involverer oss i naermiljøet vårt og hvordan vi bruker tid ikke bare på våre egne prosjekter, men også på andres.
Marie Harbo Dahle
Debatten går i de etablerte mediene, og i de sosiale mediene – hele tiden.
I tillegg er det viktig å trekke fram at byutvikling mer enn utbygging. Byutvikling handler også om hvordan vi organiserer oss for å få til et bedre naermiljø der det allerede finnes etablerte bomiljøer og bygg. På Tøyen, som ligger litt øst i sentrum i Oslo, har det vokst fram flere beboerinitiativ som har vaert med å løfte fram ønsker, bekymringer og ressurser hos de som allerede bor der, og som nå er med på å påvirke byutviklingen i området. Men for at byutviklingen skal kunne inkludere flere, må det finnes strukturer og organisering som gjør det mulig.
Eksempelet Hovinbyen
Når du tar flytoget til Oslo sentrum fra Gardermoen, kjører du gjennom Hovinbyen, som er Norges aller største byutviklingsområde de neste 30 årene. Deler av Hovinbyen kan minne litt om Forus, et område med mange store naeringsbygg, store kjedebutikker og tungt trafikkerte veier, der man lettest kommer seg rundt med bil.
Men i Hovinbyen finnes det også perler som Lille Tøyen hageby og Risløkka, som ligner på nabolag jeg er vokst opp i på Varatun i Sandnes. I 2017 var SoCentral en av flere aktører som gikk sammen om å starte en samfunnsdugnad for byutvikling i Hovinbyen. Den fikk navnet Pådriv. I Pådriv kan prosjekter som allerede skal utvikles i området, enten det er et stort kontorbygg eller et nytt barneteater, få hjelp til å koble seg på andre lokale krefter som vil gi innspill og samarbeide.
I fjor ble for eksempel et tomt fabrikkbygg som skal rives om et par år, om til Vollebekk fabrikker – et samarbeidsprosjekt mellom Pådriv, OBOS, den lokale bydelen, og arkitektfirmaet Aspelin Ramm. Vollebekk fabrikker har arbeidsog produksjonslokaler til lokale gründere og initiativ innen gjenbruk, sirkulaerøkonomi og grønn produksjon.
Samarbeid
Arbeidsmetoden i Pådriv er basert på at både bedrifter, offentlige aktører og organisasjoner har en plass i byutviklingen. Ikke minst kan også helt vanlige folk melde seg som Pådrivere og vaere en del av dugnaden. Metodikken som brukes i Pådriv ligger åpent ute på metode.paadriv.no, og kan fritt benyttes av andre som ønsker å gjøre byutvikling baerekraftig og inkluderende.
For det finnes mange gode krefter i et så stort og komplekst område som Hovinbyen, som har lyst til å vaere med på å utvikle området sitt. Det gjelder både store og små lokale bedrifter, eiendomsutviklere, ansatte i bydelene, folk som bor i nabolagene, lokale foreninger og organisasjoner. Hvis et område skal utvikles på en baerekraftig måte – både økonomisk, for folka som bor der og for klimaet, – så trengs det en organisering som gjør at man trekker på alle disse gode kreftene. Da får vi en byutvikling som både er inkluderende, grønn og lønnsom.
At formelle prosesser hos plan- og bygningsetater og eiendomsutviklere kan åpnes enda mer opp, er nok de fleste enige om. Men vi kan forme veldig mye i byene våre bare ved å justere hvordan vi jobber sammen, hvordan vi involverer oss i naermiljøet vårt og hvordan vi bruker tid ikke bare på våre egne prosjekter, men også på andres. Da kan vi få til en byutvikling der helt vanlige folk har noe de skulle ha sagt – og der enda flere kan vaere med å skape sine egne byer.