Måltid med lokal smak
LEDER: Isbrevann, håndplukkede multer, og håndhøstet havsalt høres uten tvil både snobbete og spesielt ut, men jakten på de overraskende smakskombinasjonene er med på å holde Rogalands posisjon som matfylke. Berentsens brygghus i Egersund stakk med denne kombinasjonen av med prisen for årets beste øl under finalen i Det norske måltid i Stavanger fredag kveld. Multeølet har også innslag av koriander og er helt klart et nisjeprodukt. Men det er nettopp jakten på nisjepregede spesialiteter råvareprodusenter, leverandører og spisesteder er blitt så flinke til, og som har løftet kvaliteten på norsk mat og kunnskapen i norske hjem.
Det sier litt om regionalt hegemoni at de to naermeste konkurrentene til Berentsen kom fra Hillevåg i Stavanger, der Lervig stilte med to gode kandidater. Saus fra Stavanger, kveite fra Hjelmeland og mørbrad av lam fra Jaeren var de øvrige lokale vinnerne i svaert sterke felt. Vi kan legge til at det var hele ti nominerte priskandidater fra regionen.
Kombinasjonen av regionale kvalifiseringsrunder og finale i Stavanger har bidratt til å gjøre Det norske måltid til den viktigste og mest prestisjetunge kåringen på dette området. Helgens arrangement var det 11. i rekken og det var utsolgt i salen. Det har likevel vaert en vei å gå både for å finne det rette eierskapet til arrangementet og for å finne den rette formen.
En periode ble det forsøkt å gjøre det til en stor folkefest med direkte overføring på riksdekkende fjernsyn. Dette ble for smalt for folk flest og litt for kostbart for arrangørene. Gladmat er og blir det folkelige matarrangementet i Stavanger. De to begivenhetene utfyller hverandre bra og samarbeider godt. Nå er Det norske måltid mer orientert mot et faglig publikum, noe som ikke har svekket verken kvaliteten på konkurransen eller prestisjen blant deltakerne.
Fra å bare dele ut tre priser de første årene, blir det nå delt ut heder i 12 klasser, pluss spesialpriser. Det er ikke antall priser det har gått inflasjon i, det er variasjonen i produkter og den økte satsingen på disse som gjør at det er grunnlag for utvidelse.
Det er selvsagt volumproduksjon som både gjør norske munner mette og Rogaland til det største matfatet i landet. Sånn må det også vaere, selv i en tid der det er blitt kontroversielt å spise biff og moderne å ha kokebøkene bak fram i bokhyllene. En kvalitetskonkurranse som Det norske måltid bidrar likevel i avgjørende grad til å øke forbrukernes bevissthet om råvaretilfanget og det har ført til helt nye og forsterkede krav også til masseproduksjonen.
En kvalitetskonkurranse som bidrar til å øke forbrukernes bevissthet om råvarer.