Paul skulle i bryllup i Moskva – ble arrestert for å vaere spion
MOSKVA: Spionsaker tilhører ikke bare den kalde krigen. En ekspert vurderer at Russland vil bruke amerikaneren Paul Whelan til å få utlevert en russisk spion.
Perry Macleod Jensen
over samtlige medarbeidere i en hemmelig etterretningsavdeling, skriver Rosbalt på bakgrunn av anonyme kilder fra etterretningsvesenet.
- Klype salt
Den informasjonen skal man ta med en klype salt, for mediets eier, Natalija Tsjaplina, er gift med Viktor Tsjerkesov, som tidligere har jobbet i etterretningstjenesten.
Russiske myndigheter sier bare at han er anklaget for spionasje. Whelans familie har svaert vanskelig for å tro på det.
– Selvfølgelig ville ikke en spion fortelle det om han var spion, men jeg kan virkelig ikke komme på noe ved personligheten hans som får meg til å tro at han er en potensiell spion, sier David Whelan.
– Det har gått to uker og vi har ikke fått fremlagt noen beviser av russerne. For meg høres det ut som om bare det å dra til Moskva og overnatte på hotell er nok til å risikere å havne i trøbbel.
Paul Whelan reiste alene til Moskva. Han reiste over hele verden og brukte fra tid til annen det russiske sosiale mediet Vkontakte. Her hadde han kontakt med omtrent 70 russere, som delte hans interesse for våpen og hadde tjent i det russiske militaeret. Ifølge broren hadde Paul Whelan vaert i Russland fire–fem ganger, men han kunne ikke se tegn til at han skulle vaere saerlig begeistret for Russland.
– Han er en patriotisk amerikaner, sier David Whelan om sin bror.
Paul Whelan tjente i 14 år hos det amerikanske marineinfanteriet, men ble avskjediget i 2008 for dårlig oppførsel mens han var stasjonert i Irak. Han prøvde å stjele 10 410 dollar.
Tidligere CIA-agenter mener at det ikke er saerlig sannsynlig at han var en hemmelig spion. USAs etterretningstjeneste ville aldri sende en spion til Russland uten å ha sørget for å gi ham diplomatisk beskyttelse, og de ville ikke ha brukt en tidligere marinesoldat med hans bakgrunn, skriver The New York Times. Til gjengjeld nevner en tidligere CIA-offiser at Russland er kjent for å plassere falske beviser i spionsaker.
Byttes med russer?
Årsaken bak pågripelsen finnes kanskje i USA. I desember tilsto russiske Marija Butina (30) at hun var russisk agent og at hun siden 2015 har jobbet med å infiltrere både våpenlobbyorganisasjonen National Rifle Association (NRA) og Det republikanske parti, som hun mente lå godt an til å vinne valget som Donald Trump endte med å vinne. Hun var i USA på et studentvisum og ble kjent som en våpenglad aktivist i NRA.
– Russerne hevder at hun har blitt utsatt for tortur og de frykter at hun vil avsløre noe som kan skade operasjonene deres. Derfor har Russland kjørt en storstilt kampanje for å få henne hjem igjen, sier Flemming Splidsboel, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier.
Han heller mot at Russland har arrestert Paul Whelan for å ha noe å forhandle med, selv om Russland offisielt benekter å ha noe med Marija Butina å gjøre.
USA arresterte henne i juli og anklaget henne for å påvirke sentrale politiske skikkelser til fordel for russiske interesser. Hun skal blant annet ha lagt en honey trap – hvor spionen benytter sin sjarm til å forføre folk.
– Honey traps kan vaere en helt enkel måte å påvirke folk på. Man kan eksempelvis true med å avsløre et seksuelt forhold, hvis de ikke opptrer på en bestemt måte, sier Flemming Splidsboel.
Den rødhårede russiske 30-åringen fikk etablert et saerdeles naert forhold til Paul Erickson (56), en konservativ mann som har sterke bånd til både NRA og Republikanerne. De har bodd sammen, dykket med delfiner og kjørt i karusell sammen. Det mener påtalemyndigheten var et dekke for å oppnå innflytelse og fremme russiske interesser.
Spioner blir fortsatt brukt Spionasje og beskyldninger om det ser med andre ord ikke ut til å vaere noe som forsvant med slutten på den kalde krigen. Etterretningstjenestene trenger fortsatt folk som i egen person kan oppsøke miljøer, bli en del av dem og enten samle inn opplysninger eller prøve å påvirke folk. Den slags kan fortsatt skje på soverommet.
Det er vanskelig å sette tall på hvor mye etterretningstjenestene bruker slike hemmelige spioner, men etter terrorangrepet på The World Trade Center 11. september 2001, måtte etterretningstjenestene innse at man var nødt til å infiltrere fiendens miljøer for å beskytte seg selv, forteller Flemming Splidsboel.
Spionasje og beskyldninger om det ser med andre ord ikke ut til å vaere noe som forsvant med slutten på den kalde krigen.