Rett ut i veien

DAGENS ORD: Det var egentlig aldri farlig. Ikke denne gangen. For jeg så sykkelen på fortauet ei god stund. Men ved fotgjengerovergangen braste den unge damen rett ut i veien. Selvsagt, for verden tilhørte henne og alle biler hadde bare vaersågod å stoppe. Selvsagt stoppet jeg. Det vil jeg alltid prøve på.

Alle som kjører bil vet at vi et ørlite øyeblikk kan vaere uoppmerksomme. Vi vet også at kompliserte trafikkbilder kan føre til at tragiske ting skjer. Også for oss som prøver å kjøre forsiktig og ha all vår oppmerksomhet på trafikken.

Når uhell av denne typen skjer, også de som kan få fatale konsekvenser, så kan vi jo også spørre hvem som skapte situasjonen.

Det er mulig å anklage Gud. Hvorfor forhindret Han ikke dette. Og la det vaere sagt, Gud tar i mot våre anklager, også de som er urimelige. Og det er mulig å anklage mennesker, hvorfor valgte du som du gjorde. Poenget er at vi mennesker selv svaert ofte er fullt ut ansvarlige for de vonde tingene som skjer. Det er våre valg som gjør at det går som det går.

Mye av livet handler om å gjøre gode valg. Valg som sparer oss for vonde ting. Valg som hjelper oss å finne den gode veien sammen med Gud og mennesker. Ord som er mer enn 2500 år gamle sier det slik: «Jeg la meg på hjertet å laere hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand.»

(Forkynneren 1.29)