Smart og underholdende barokk maktkamp
FILM: Fabelaktige skuespillere og en overflod av barokk ekstravaganse og dårskap gjør «The Favourite» til en underholdningsperle. Men bak truer kynisk alvor. The Favourite
Sjanger: Kostymedrama. Nasjonalitet: Storbritannia/ Irland 2018. Regi: Yorgos Lanthimos. Manus: Deborah Davis, Tony McNamara. Skuespillere: Olivia Colman, Rachel Weisz, Emma Stone, Joe Alwyn, Nicholas Hoult, James Smith. Lengde: 1 time 59 min. Aldersgrense: 12 år. Kinopremiere: 18. januar 2019.
At de rike og mektige må passe seg vel for bare å omgi seg med smiskende ja-mennesker om det skal gå dem vel i livet, er jo opplagt. Om de greier det, avhenger i stor grad av deres egen selvinnsikt og svakheter.
Den britiske dronning Anne (1665–1714) var den siste monarken i huset Stuart, og ble den første monarken for kongedømmet Storbritannia i 1707. I sin usikre iver etter å bli likt og elsket, mangler hun dessverre selvtilliten til å gjennomskue andres kyniske smisking, intriger og agendaer for egen vinning.
Krig med Frankrike og intern politisk uro preget landet hennes tidlig på 1700-tallet. Men alt dette er bare kulisser for å fortelle denne universelle og dagsaktuelle historien om manipulasjon og maktkamp. Den viser smart og mesterlig hvordan det preger mennesker både å ha og å få makt gjennom dronningen selv og to kvinner som kjemper om hennes gunst.
Syk og skjør
Så syk og skjør som dronning Anne er etter å ha født og mistet 17 barn, er det godt at hun har sin naere venninne lady Sarah til å gi henne råd og naermest styre landet i hennes sted. At lady Sarah er gift med landets haersjef er i utgangspunktet ikke noe problem.
Så dukker lady Sarahs nyfattige kusine Abigail opp og ber om en jobb på slottet. Sarah tar henne inn i varmen, noe hun etter hvert angrer bittert på. For den sjarmerende og smarte Abigail får raskt smaken på makten og fordelene det gir å vaere på godfot med dronning Anne. Og med hennes ambisjoner vokser både maktkampen og den interne, politiske uroen i landet.
Den greskfødte regissøren Yorgos Lanthimos, som har filmer som «Dogtooth», «The Lobster» og «Killing of a sacred deer» på samvittigheten. Igjen belyser han mesterlig et menneskelig fenomen gjennom en skrudd, men likevel troverdig historie. Og selv om et dyr ikke har sneket seg inn i tittelen denne gangen, har både fugler og kaniner en sentral funksjon i filmen.
Visuelt har regissøren tatt den helt ut denne gangen. Interiørene er en overdådig fryd, kostymene er så kompliserte at halve dagen nok går med på å få dem av og på. Mennenes pudderparykker har aldri vaert så omfangsike og luftige som her. Alt dette, sammen med dronningens saeregne karaktertrekk, legger et komisk slør over tragedien.
Herlig maksimalisme
Den saeregne kameraføringen og musikken bidrar også til den herlige maksimalismen. Ørsmå, stilige grep minner oss stadig om at dette også er en film om nåtiden, ikke bare nok en kostymeekstravagansa om menneskers kår den gang da.
Men aller mest imponerer skuespillerprestasjonene i de tre sentrale kvinneskikkelsene. Olivia Colman («Broadchurch, snart den nye dronning Elizabeth i «The Queen») viser hele dronningens karakter og svakheter gjennom skiftende ansiktsuttrykk. Emma Stone og Rachel Weisz er også glitrende og mangefasetterte som henholdsvis Abigail og Sarah. Samspillet disse tre imellom sørger for spenning til siste bilde.
Én del klassiskere som «Farlige forbindelsen», én del «All about Eve» og én del «Barry Lyndon». Vips! Et nytt underholdende og tankevekkende mesterverk fra Yorgos Lanthimos.