Motsetningenes regjering
KOMMENTAR: Det var Venstre som måtte svelge flest kameler og som risikerer å tape mest i en regjering som spriker i alle retninger. «Nysnø minnet om snøfnugg før forhandlingene, men vi forlater Gardermoen med en snøkanon», sa Venstreleder Trine Skei Grande da den nye regjeringen la fram plattformen de skal styre fra.
Den nye regjeringen skal legge til rette for at det stavangerbaserte investeringsselskapet Nysnø kan gjennomføre lønnsomme, langsiktige investeringer som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
Regjeringen vil trappe opp investeringskapitalen i Nysnø årlig i perioden frem til neste valg. Det var dette Grande presenterte som en av de viktigste klimaseirene for Venstre. Men holder det med en snøkanon?
Klima
Klima er en av Venstres viktigste saker. Partiet hadde derfor en rekke klimakrav til ny regjering. Partilederen pekte på at i lys av den siste rapporten fra FNs klimapanel, mente Venstre at målene fra Jeløyaavtalen ikke var gode nok. Et av kravene var derfor å øke det norske målet fra 40 prosent til minst 55 prosent kutt i klimautslipp innenlands i 2030 fra 2005-nivå.
I tillegg ville partiet innføre en Co2-avgift på 1000 kroner per tonn, få til permanent vern mot oljevirksomhet i sårbare områder som Lofoten og Vesterålen, fjerne leterefusjonsordningen, avskaffe ordningen med konsesjonsrunder og begrense bruken av tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO).
Venstre fikk gjennomslag for at utslippene i ikke-kvotepliktige utslipp, som er blant annet skipsfart, transport og landbruk, skal kuttes mer enn med forrige regjeringsplattform. Men bare med 45 prosent.
Den flate CO2-avgiften skal økes med 5 prosent i året. Det betyr at den ikke kommer opp i 1000 kroner per tonn før om 16 år. Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir vernet ut perioden, og forslagene om å endre rammevilkårene til petroleumsvirksomheten ble det ikke noe av. Tvert om.
Håpet KrF
Da KrFs landsstyre møttes i november i fjor, pekte de, ifølge partiledelsen, på klima som en prioritert sak i regjeringsforhandlingene. Få snakket da om abortsaken.
Og rett før jul, presenterte WWF-sjef Bård Vegar Solhjell i Dagbladet en liste med syv klimakrav til KrF.
Han uttalte at KrF hadde en historisk mulighet til å gjøre noe for klimaet. Og at ingen småparti noensinne hadde hatt så gode forhandlingskort.
«Dersom KrF faktisk prioriterer klimaet, så kan de få til utrolig mye,» sa Solhjell.
Egentlig skulle en tro at Venstre hadde fått litt mer slagkraft på klimafronten enn de hadde da de forhandlet Jeløyaplattformen i fjor.
Problemet for Venstre var bare at KrF og partiets forhandlingsleder Kjell Ingolf Ropstad var mer opptatt av å få gjennom endringene i abortloven enn å kjempe for klimasaken.
En annen retning
Og når man skulle forhandle regjeringsavtale med FrP, som drar i helt andre retninger, ble plutselig ikke klima så viktig som Venstre hadde håpet på.
Før forhandlingene startet sa Gisle Meininger Saudland i energi- og miljøkomiteen for Frp om Venstres klimakrav at de måtte «slutte å pine innbyggerne». Frps miljøpolitiske talspersoner mente regjeringens klimasatsing var god nok.
Det er kanskje ikke så rart da at Grande forrige lørdag tok med seg Venstres forhandlingsdelegasjon fra forhandlingene etter en krangel med FrP om nettopp klima og miljø.
Det var vanskelig å balansere klimakravene med Frps ønsker om å redusere bilavgiftene og skrote en ny målemetode for utslipp fra biler.
Elbil og diesel
Målet er, ifølge den nye regjeringsplattformen å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005.
Venstre har sikret at skattefordelene for elbil skal videreføres i hele perioden for å nå 2025-målene om å stoppe nybilsalget av biler som kun går på bensin og diesel.
Men samtidig har Frp fått gjennomslag for at veibruksavgiften på bensin og diesel ikke skal økes. Økte pumpepriser som følge av økte krav til omsetningspåbud for biodrivstoff og økt CO2-avgift skal motsvares med reduserte avgiftssatser på drivstoff.
Frp har også fått gjennomslag for å fortsette reduksjonen av takster i eksisterende bomprosjekter. Og et skattefradrag for store bompengeutgifter. Alt dette er positivt for bilistene, men vil uten tvil opprettholde bilbruken og ikke nødvendigvis redusere bruken av bensin- og dieselbiler.
Kamelsvelging
Den nye firepartiregjeringens plattform er helt tydelig en avtale som i klima- og miljøspørsmålene spriker i vidt forskjellige retninger.
Sånn er det jo gjerne når kravene var så vidt forskjellige som de var. Og der alle må få litt.
Men i avtalen fra Gran er det liten tvil om at det er ett parti som har vaert nødt til å svelge en hel del flere kameler enn andre for å få fortsette i regjeringsmakt. Og som sikkert føler seg en smule sviktet av en som kunne vaert partner, men som valgte en annen hjertesak.
Venstre havnet nok en gang under sperregrensen på NRK og Aftenpostens partibarometer tidligere denne måneden. Partiet fikk en oppslutning på 3,1 prosent og bare to mandater på Stortinget.
Og ifølge en studie over velgervandring fra SSB, publisert i 2017, er det Venstre som har de minst lojale velgerne. Partiet hadde bare klart å holde på 34 prosent av velgerne fra 2013-valget.
Når Venstre nå har vaert nødt til å gi såpass mye fra seg i både klimasaken og på innstrammingen av abortloven, er faren stor for at de fram mot neste stortingsvalg i 2021 mister enda flere velgere.
Når Venstre nå har vaert nødt til å gi såpass mye fra seg i både klimasaken og på innstrammingen av abortloven, er faren stor for at de fram mot neste stortingsvalg i 2021 mister enda flere velgere.