Ren kraft fra mange bekker små
ROGALAND: Rundt omkring i landet ligger 400 ubrukte konsesjoner for bygging av småkraftverk. Realisering av disse kan gi ren kraft til hundre tusener av hjem og oppdrag verdt milliarder til byggog anleggsbransjen.
Thomas Førde
utbyggingen som nå skjer ved Rusdalsåni i Lund kommune i Rogaland:
Den vesle lyseblå skolestua i grenda Rusdal har fått nytt liv. Bygget baerer preg av å ha stått tomt i mange år, men har nå fått nytt liv som anleggskontor. Farne tiders skolekart over Norge og Jødeland er byttet ut med tegninger over rørtraseer, kraftstasjoner og demninger. Kart og skisser er klistret opp på veggene. Framføring av innlaerte av bibel- salmevers er erstattet med diskusjoner om mest mulig effektiv framføring av vann i trykksjakt til den nye kraftstasjonen. Utenfor skolestuas slitte vegger i ligger jordbruksland, låver og gårdshus på rekke og rad, langs begge sider av elva i den vesle grenda med snaut 40 fastboende.
3,5 kilometer rør Entreprenør-firmaet BJ Mydland, med hovedkontor i Lunds nabokommune, Sokndal, setter nå sitt preg på natur og dagligliv i bygda. Bedriften som har ca. 40 ansatte og en årlig omsetning på vel 60 millioner kroner, har kapret den største biten av kaka når Rusdalsåni kraftverk skal bygges ut til å kunne levere strøm nok til mer enn 1000 husstander.
Den familieeide bedriften fra Sokndal har ikke tidligere erfaring som hovedkontraktør ved vannkraftutbygging. Men som ansatt i andre entreprenørselskaper, har daglig leder Leif Roger Øvrebø ledet lignende utbygginger.
BJ Mydlands kvinner og menn skal grave og sprenge grøft langs 3,5 kilometer mellom kraftstasjonen og vanninntaket. I grøfta legges glassfiberrør med tre forskjellige diametere. De største rørene legges øverst og naermest vanninntaket. Hele strekningen med rør skal tildekkes.
Foruten graving blir det mye sprenging ettersom 80 prosent av traseen er i fjell. Rørlegging er hovedjobben til BJ Mydland i dette prosjektet
Kryssende bekker Anleggsarbeidet startet sist vinter mens øvre deler av Rusdal var dekket med 1,3 meter snø.
– Vi fikk gjort viktige forberedelser til anleggsarbeidet i begge ender av rørtraseen og satte i gang arbeidet med grøfta. Men vinteren varte så lenge at vi fikk visse utfordringer med framdriften, sier anleggsleder helder Helge-Johnny Mydland, som også er en av tre eiere i entreprenørselskapet.
Gjennom en enestående tørr og varm sommer kom det hele på skinner, før anleggsgjengen i høst støtte på utfordringer i form av mye nedbør. Flere steder langs rørtraseen kommer flombekker ned fra de bratte fjellsidene og krysser grøftetraseen.
Trang og lang fødsel
I konsesjonsvilkårene fra NVE heter det at naturen langs og over rørtraseen skal tilbakeføres til slik den var. Anleggsveien skal fjernes og sjeldne traer og planter som for eksempel av arten barlind, som er flyttet midlertidig, skal plantes tilbake.
Grunneiere langs vassdraget i Rusdal har siden årtusenskiftet arbeidet for å bygge kraftverk. Leder for grunneierlaget, Sigmund Rusdal, sier at elva har vaert lite utnyttet.
– I tidligere tider har vannkraften vaert utnyttet i liten skala til drift av mindre sagbruk og kvernhus. For øvrig kan elva vaere til plage når den i blant svømmer over sine bredder, sier Sigmund Rusdal.
Han kan fortelle om en trang fødsel for kraftutbyggingen ettersom ikke alle grunneierne ville vaere med. Den lokale striden som oppsto, måtte innom jordskifteretten og endte i overjordskifteretten. Dommen fra denne instansen la grunnlaget for vedtekter i det nye grunneierlaget som søkte om konsesjon for kraftutbygging.
Inntekter og ny giv
Etter noen forsøk med å få skaffe investorer og få i gang utbygging, ble konsesjonen etterhvert overtatt til Obos Energi. Via det heleide datterselskapet Rusdalsåni Kraft, er det nå Obos Energi som står bak kraftutbyggingen.
Obos Energi skal drive Rusdalsåni kraftverk i 40 år før det skal overføres til grunneierne. De ni involverte grunneierne skal dessuten vaere med å dele det årlige overskuddet fra driften av kraftverket.