Brexit avdekker problemene med EU
KOMMENTAR: Det er enkelt å avfeie brexit som en fjollete idé. En selvpåført lidelse som vil utarme det britiske folk i overskuelig framtid. Europa er tross alt Storbritannias største eksportmarked, faktisk står det for halvparten av all britisk eksport. Å tape den markedsadgangen britene har i dag, er en høy pris å betale for å oppnå en slags symbolsk suverenitet. Når vi kikker under overflaten, ser vi imidlertid at Europa er et kontinent og en politisk idé som ikke funker lenger - i hvert fall ikke for det Vest-Europeiske statene. Jeg er selv EU-tilhenger, forresten. USA og EU har vaert de store drivkreftene for å skape en åpnere verden med frie markeder, demokratisk politikk, frihet, uavhengige domstoler, menneskerettigheter og global velferd. Når framdriften i USA og Europa svekkes, går kraften ut av denne globale utviklingen.
De tre siste tiårene har det europeiske prosjektet vaert på feil kurs. Det som begynte med at de europeiske statene skapte et fellesmarked som styrket økonomien og stabiliserte politikken, utviklet seg til et par besettelser som nå truer med å rive grunnen vekk under hele prosjektet.
Fra 12 til 28 medlemsland
Da Sovjetunionen kollapset ble øst-europeiske stater som var sosialt og økonomisk underutviklet raskt integrert i EU. Siden 1993 har unionen vokst fra å omfatte 12 stater til i dag å ha 28 medlemsland. Etter først å vaere et fellesmarked med felles reguleringer og vekstmuligheter, ble EU nå til en overføringssentral som sendte penger fra utviklede til underutviklede land. I dag står EU-overføringer for 4 prosent av Litauens nasjonaløkonomi og 3 prosent av Ungarns.
Dette gapet mellom rike og fattige land med åpne grenser seg i mellom, har skapt en intern migrasjonskrise. To millioner polakker, for eksempel, har migrert til Storbritannia og Tyskland. Like mange rumenere har flyttet til Italia og Spania. Disse massebevegelsene av mennesker har stresset velferdssystemene i VestEuropa og har bidratt til å skape en gryende nasjonalisme. Når vi legger til mer enn én million krigsflyktninger fra Midtøsten til denne miksturen, får vi det som er blitt drivstoffet for høyreorienterte nasjonalister.
Det andre store problemet til EU er euroen. Fellesvalutaen er mer av et politisk enn et økonomisk prosjekt, noe som har synliggjort store strukturelle problemer i Europa. Euroen påtvinger 19 forskjellige land med ulike budsjettforutsetninger en felles monetaer struktur. Det innebaerer at land som av ulike årsaker havner i en lavkonjunktur, ikke kan nedskrive verdien av valutaen. Heller ikke får statene økonomisk hjelp fra Brussel, slik amerikanske delstater får fra Washington i lignende situasjoner, noe som har resultert i økonomisk stagnasjon og sosial uro.
Brexit burde få britene til å tenke over sin plass i verden og vaere et verktøy til å justere kursen mot større vekst og mer velstand.
Tid for tanker
Brexit burde få britene til å tenke over sin plass i verden og vaere et verktøy til å justere kursen mot større vekst og mer velstand. Samtidig bør brexit få alle europeere til å tenke over EU-prosjektet, denne storartede ideen som er havnet på ville veier. EU behøver å vende tilbake til sine opprinnelige prinsipper, gjenoppdage sin egen nytteverdi og stille spørsmål om hvordan unionen faktisk virker. Som Tony Blair nylig sa da jeg intervjuet ham på CNN:
– Det er viktig at Storbritannia tenker seg om, men det må EU også gjøre.
– Midtveis i dette århundret kommer vi til å leve i en multipolar verden. Det er derfor viktigere enn noensinne at Vesten står samlet, at Europa og USA holder sammen fordi vi til syvende og sist utgjør de samfunnene som tror på demokrati og frihet. Hvis ikke kommer vi til å oppdage, mens tiden går, at våre barn og barnebarn vokser opp i en verden der Vesten er svekket. Det er verken bra for dem eller oss, sier Blair.