Sykehusets historie blir til bok

STAVANGER: Stavanger kommunale sykehus ble bygd i 1897 og det nye sykehuset på Ullandhaug skal vaere klart i 2023. Innen den tid skal Gottfred Tunge ha skrevet ferdig boken om sykehusets historie.

Anders Leon Andersen

Gottfred Tunge har kontor i lokalene til det som i sin tid var internat for den gamle sykepleierskolen på Våland. Veggene på kontoret er dekorert med plakater av Bjørn Eidsvåg, Vamp, Kari Bremnes, Tønes og andre kjente norske artister.

Artistene har vaert sentrale ved mange kjekke sommerkonserter ved sykehuset som Tunge også har vaert primus motor for i de ni årene han har fungert som kommunikasjonssjef ved sykehuset. Men nå er det slutt. De neste årene skal han bruke på å skrive bok.

Gottfred startet i den nye jobben som seniorrådgiver og bokforfatter ved nyttårsskiftet, men begynte allerede i fjor høst å lese seg opp på den omfattende historien til sykehuset.

Stavanger sygehus sto ferdigstilt i 1897 og var forbeholdt byens innbyggere. Sykehuset var Norges mest moderne og flotteste. I 1927 kom det første sykehusbygget på Våland. Det skulle gi et godt helsetilbud til innbyggerne i landkommunene. Denne bygningen er fortsatt i bruk, men forsvinner nesten i alle nybyggene som til sammen utgjør Stavanger universitetssjukehus. I 1965 ble Stavanger sykehus og Rogaland sykehus slått sammen til en enhet. Utviklingen har vaert enorm, i dag står Stavanger universitetssjukehus årlig for 500.000 konsultasjoner.

Fra 28 til fire liggedøgn

I 1978 var gjennomsnittet 28 liggedøgn for en pasient, i dag er tallet på utrolige fire liggedøgn.

Den tidligere kommunikasjonssjefen har skrevet to bøker tidligere; en sportsbok om Rogaland-idretten på 1980-tallet og han har vaert medforfatter til en bok om Randaberg Idrettslag.

Det er en omfattende og spennende jobb 64-åringen nå står overfor. Det bor mye historie i veggene her. Å hente ut de mest interessante, blir en omfattende prioriteringssak.

– I begynnelsen handler det om å bygge opp et kildenett med nåvaerende og tidligere ansatte. Etterhvert vil jeg ta kontakt med pensjonister og ikke minst tidligere direktører og kanskje noen pasienter. Jeg regner med at mange av disse har haugevis med gode historier, sier han.

Sykehusets nåvaerende fotograf Svein Lunde og tidligere fotograf Finn Stokkes innsats gjør at Tunge har tilgang på haugevis av gode bilder.

– Hvis folk der ute har bilder eller gode historier, vil vi gjerne at de skal ta kontakt med meg, oppfordrer ham.

Vil involvere ansatte

Gottfred Tunge vil at alle de ansatte skal føle et eierskap til bokprosjektet. Bokkvelder og foredrag om det nye sykehuset for de ansatte underveis i prosessen, er ideer han jobber han.

Gottfred Tunge har tre barn som alle er bosatt i Oslo. Etter at han fikk et barnebarn for tre år siden, har turene til hovedstaden vaert hyppige, minst én gang i måneden.

– Men vi kommer nok aldri til å flytte til Oslo. Det er på Randaberg vi har hele nettverket vårt, sier han.

Gottfred skal ikke bare vaere forfatter, han leder også et prosjekt som er i gang med å etablere et frivillighetskorps ved sykehuset. De frivillige skal møte nye pasienter og pårørende og blant annet hjelpe dem med å finne fram i sykehuslabyrinten.

Gottfred Tunge var ansatt i Aftenbladet i 31 år før han begynte ved SUS. I Aftenbladet var han blant annet sportsjournalist, desksjef, fotosjef og redaktør. Han var også klubbformann i redaksjonsklubben.

– Du er 68 år når siste punktum i boken blir satt. Da setter du vel også punktum for jobbkarrieren?

– Jeg tenker ikke sånn. Jeg liker å jobbe, nå tenker jeg først og fremst på bokprosjektet, så får vi se hva som skjer etterpå, sier han.