Joh 1,15-18
DAGENS ORD: Det er det mest fullkomne juletre jeg noen gang har sett. Faktisk helt perfekt. Fasongen, størrelsen, lysene og pynten, absolutt alt stemte på dette treet, helt til jeg tok i det. Det var et plastikktre. Et kunstig tre i den øvre prisklassen. Dagen etter var jeg i nytt juleselskap. Denne gangen hos noen venner som er mer miljøbevisste enn de fleste av oss. Deres tre var alt annet enn fullkomment. Det var en fårebusk. Den var både skakk og usymetrisk. Men treet skapte lun, god og ekte julestemning der det sto i et hjørne av stua.
Nå er antagelig det kunstige treet på et loft, mens busken er trygt plassert i komposten.
Det perfekte treet tar vår tid på kornet. Det er og forblir kunstig. Det er bare det fullkomne som er godt nok. Det vi viser fram på diverse Facebook og Instagramkontoer. Bilder jeg opplever egentlig er krav. Krav fra et samfunn som bare vil tillate det som er perfekt.
Problemet er bare at de fleste av oss nok ligner mer på fårebusken. Busken som var både vakker, skakk og skeiv. Juletreet som snakket sant om livet.
I morgen i kirken leses slutten av juleevangeliet slik Johannes forteller det. Der er det en nydelig setning som beskriver Jesus: «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» (Joh.1.17)
Så til oss som strever med det perfekte. Han kom med nåden.
Til oss som er både skakke og skeive: Hos Jesus er det mulig å snakke sant om livet. y Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.