Knausgård

DAGENS ORD: Jeg er blant dem som ble hekta på Knausgård. Som syntes seks bind og 3000 sider med «Min kamp» ikke var nok. Ikke fordi det var så interessant å snoke i familieforholdene eller hemmelighetene hans. Det var noe annet med «Min kamp» som traff: Den ble til en dialog med meg selv. Går det an å si det? Den ga meg et nytt språk, noen nye tanker om min egen tilvaerelse. Et nytt blikk på mitt eget liv.

Slik er det gjerne med gode romaner, eller med andre kunstuttrykk. De kan gi oss nye blikk på oss selv og omgivelsene våre. Og så er vi i «andaktsspalten». Dere skjønner hvor dette baerer hen. Ingen bok jeg leser, leser meg like godt som Bibelen. Også de små Bibelsnuttene jeg får med meg gjennom uka, kan åpne rom og tanker. De kan gi meg stadig nye blikk på hvem jeg er og verden rundt meg.

Men jeg erfarer at det krever litt innsats. Jeg må møte Bibelen slik jeg møtte stadig nye bind fra Knausgård: Med engasjement, innsats, forventning og tillit til at her står det noe som kan gi meg noe, noe som kan vokse i meg.

For all del: Det er ikke alltid jeg finner noe i Bibelen. Dialogen blir dessverre noen ganger monolog.

Men jeg gir ikke opp. Det som oppleves meningsløst én dag, kan si noe en annen gang. Dessuten var det da noen lavpunkt i løpet av 3000 sider fra geniforklarte Knausgård også. 1.Joh. 5, 14-15