En oppskrift på nedtur
LEDER: Det er ikke gitt at Erna Solbergs flertallsregjering har styringsfart nok for resten av perioden.
De fire regjeringspartiene har flertall på Stortinget. Det kan ingen meningsmålinger endre på. Men målingene gir en pekepinn. Fortsetter oppslutningen om de fire som nå, vil opplevelsen av motgang forsterkes, og bidra til å vanskeliggjøre arbeidet i regjeringen.
En sammenstilling av alle meningsmålinger i januar viser gjennomsnittstallene 3,3 og 3,5 prosents oppslutning for henholdsvis Venstre og KrF. Høyre og Frp er mer stabile, men tilbakegang gjør at regjeringen Solberg må innse at slitasjeproblemene begynner å bli store.
På en måling for VG denne uken, utført av Respons Analyse, får Venstre og KrF henholdsvis 3,9 og 3,8 prosents oppslutning. Måling utført for Aftenposten og NRK viser tilsvarende lave tall for de to. Det hører med at partiene på enkeltmålinger er over sperregrensen.
Regjeringsslitasje er et velkjent fenomen. Det inntrer som regel for alle regjeringer, og blir spesielt tydelig når regjeringstiden beveger seg ut over èn periode. Det nytter ikke for dagens regjering å skylde på forgjengerne når de selv har sittet med roret i naermere seks år.
Ubønnhørlig tvinges regjeringen til å forsvare sine valg og prioriteringer, og ikke minst til å forklare eller bortforklare sakene som ikke er gjort noe med.
Venstre og KrF håper på økt velgeroppslutning. Det kan bli vanskelig når de to partiene er blitt en del av regjeringen akkurat nå når slitasjen blir mer tydelig og oppslutningen om Erna Solbergs regjering synes dalende. Målinger vil svinge.
Vi naermer oss landsmøtesesongen der partiene skal klargjøre sine valgkampsaker for høstens lokalvalg. Lokalvalg er noe annet enn Stortingsvalg, og både Venstre og KrF kan vente bedre resultater enn målingene.
Men velgere må like fullt kapres, og det kan bli komplisert å drive valgkamp og samtidig forsvare deltakelse i en regjering på vikende front. Forskjellen mellom de fire regjeringspartiene gjør det dessuten enklere for politiske motstandere å drive valgkamp på ulikhetene og på det faktum at Venstre og KrF styres av Frp og Høyre.
Venstre og KrF kan ha skaffet seg en posisjon der de skal drive valgkamp med ryggen mot veggen. Og i valgkampen kan de ikke vente saerlig drahjelp fra sine større regjeringspartnere.
Fortsetter oppslutningen om regjeringspartiene som nå, vil opplevelsen av motgang forsterkes.