Kommunetopp klaget på bekymringsmelding om Siw
STAVANGER: Kommunaldirektøren mislikte en formulering i branninspektørens bekymringsmelding om rusmisbrukeren Siw. Han ringte derfor brannsjefen og klaget.
Noen dager senere ble kvinnen funnet død.
Tove M. E. Bjørnå
forholdene eskalerer og man får uønsket konsekvens på adressen. Brannvesenets klare oppfatning er at hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv», skrev branninspektøren.
Advarte med tragedie
I en oppfølgende epost til ledere i politiet, brannvesenet og kommunen la han til:
«Håper denne anmodning til Helsesjef bidrar til at vi unngår en ny Kampen-sak, en sak hvor «alle» visste om fryktelige forhold, men hvor lite ble gjort da forvaltningsorganer drev ballkasting seg imellom helt til det var for sent.»
Det var denne formuleringen som skapte reaksjoner som gikk helt til topps i Stavanger kommune. Branninspektør Øyvind Nermoen sier til Aftenbladet at det enten var samme dag, eller påfølgende arbeidsdag, mandag 30. mars 2015, at han ble kalt inn på kontoret til davaerende brannsjef i Sør-Rogaland, Henry Ove Berg.
Berg fortalte at han hadde mottatt en klage fra Stavanger kommunes ledelse i forbindelse med bekymringsmeldingen om kvinnen i Haugåsveien 28. Per Haarr, davaerende kommunaldirektør for levekår i Stavanger, hadde ringt og kritisert ordlyden i eposten fra branninspektøren. Det var henvisningen til Kampen-saken som hadde falt Haarr og andre i kommunen tungt for brystet. Kommunaldirektøren mente det var helt feil å sammenlikne situasjonen til kvinnen i Haugåsveien med tragedien som utspilte seg i en enebolig på Kampen sommeren 2010. Da ble Jonny André Risvik mishandlet og torturert til døde av flere bekjente og venner, de fleste utviklingshemmede og hjelpetrengende, den yngste 15 år.
Sviktet Jonny
Stavanger kommune evaluerte ikke sin oppfølging av gjerningspersonene før Risviks død. Men under rettssaken mot dem vitnet kommunaldirektør Per Haarr. Han fortalte retten at kommunen hadde gjort en god jobb.
Høsten 2013 avdekket Aftenbladet en rekke kritikkverdige forhold fra kommunens side forut for dødsfallet. Blant annet hadde Jonny André Risvik noen måneder før han døde oppsøkt helse- og sosialkontoret og bedt om hjelp til å komme seg vekk fra én av sine banemenn.
Den hjelpen fikk han aldri. Kommuneledelsen benektet å ha gjort noe galt og insisterte på at den hadde «utført sin hjelpeplikt». Reportasjene utløste imidlertid en gransking fra Fylkesmannen i Rogaland. Og våren 2014 konkluderte fylkesmannen at Stavanger kommune hadde gjort flere feil.
Kommunen André Risvik.
hadde
sviktet
Jonny
– Å vaere profesjonell Mediaoppmerksomheten var betydelig. Og politikerne brukte tid på å vurdere de økonomiske konsekvensene før de høsten 2014 gikk ut og sa unnskyld til Jonny André Risviks etterlatte.
Det var et halvt år senere, i slutten av mars 2015, at kommunaldirektør Haarr ringte brannsjefen i Sør-Rogaland og kritiserte at brannvesenet hadde referert til Kampen-saken. Davaerende brannsjef Henry Ove Berg har bekreftet telefonsamtalen overfor Aftenbladet. Han forteller at han støttet branninspektørene i å ha sendt bekymringsmeldingen om kvinnen. Men Berg var enig med kommunaldirektør Haarr i at Kampen-saken ikke burde ha vaert nevnt. Det var feil å blande saker, mente Berg, fordi ingen saker er like.
– Det handler om å vaere profesjonell, sa brannsjefen.
– Jeg følte meg likevel sikker på at vi hadde gjort rett ved å varsle om kvinnen, sier branninspektør Øyvind Nermoen i dag. Han sier han refererte til Kampen-saken for å markere at det var alvor, og fordi han ville synliggjøre risikoen for ballkasting og ansvarsfraskrivelse.
– Hvorfor takket han ikke?
– Kritikken fra kommunaldirektøren var ubehagelig. Hvorfor ringte han ikke i stedet for å takke oss? Jeg ble urolig for om dette ville få konsekvenser for brannvesenets forebyggende arbeid. Ville det heretter bli vanskeligere for oss å bli hørt når vi sa ifra om utsatte mennesker?
Kommunaldirektørens kritikk kom bare tre-fire arbeidsdager før påskehøytida satte inn. En drøy uke senere ble 45 år gamle Siw funnet død i sin kommunale rehabiliteringsleilighet.
Det var en hard beskjed å få for koordinatoren ved brannvesenets forebyggende avdeling. Det tragiske dødsfallet fikk en uventet effekt.
– Ingen stiller lenger spørsmål når vi sier kraftig i fra om utsatte mennesker vi tror er i fare, sier Nermoen.
Men han og kollegaene satt igjen med et spørsmål.
– Kommunens ledelse rakk altså å klage på oss før de tok påske. Men hva rakk de å gjøre for kvinnen vi så tydelig sa ifra om?
Det er ett av spørsmålene Aftenbladet undersøker i reportasjen «Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw», som publiseres denne helgen.
Les intervjuet med Stavangers assisterende rådmann, Per Haarr.