Derfor klaget han på bekymringsmeldingen

STAVANGER: – Min intensjon var ikke å tone ned alvoret, sier assisterende rådmann

Per Haarr om at han klaget på en bekymringsmelding om rusmisbrukeren Siw før hun døde. Han kan ikke utelukke at han vil gjøre noe liknende igjen.

Tove M. E. Bjørnå

Haarr måtte tenke seg om noen dager, og snakke med sin etterfølger, kommunaldirektør Eli Karin Fosse, før han kunne forklare hvordan han husker hendelsen.

Aftenbladet viste til at en branninspektør var blitt kalt inn på kontoret til den davaerende brannsjefen i Sør-Rogaland, Henry Ove Berg, i slutten av mars 2015. Der fikk han videreformidlet kritikk fra Stavanger kommunes davaerende kommunaldirektør Per Haarr.

Haarr mislikte at brannvesenet i en bekymringsmelding om en kvinnelig rusmisbruker hadde referert til den tragiske Kampen-saken.

–Når jeg tenker tilbake, dette er en stund siden, så var dette to veldig forskjellige saker. I Kampen-saken ble en av våre brukere torturert til døde. Det var en veldig alvorlig og dypt tragisk sak, en sak som gikk sterkt inn på alle som var borti den. Jeg tenker da at å sammenligne den med et rusrelatert dødsfall … Det er to veldig ulike saker. Så den blandingen der syns jeg var uheldig. Og det var det jeg ringte og sa til Henry Ove Berg, sier Haarr til Aftenbladet.

– Samtidig er det verd å understreke at et rusutløst dødsfall også er et tragisk dødsfall. Så det handler ikke om det. Men det er forskjellen på de to sakene som jeg var opptatt av. Det å bli torturert til døde er veldig, veldig tragisk.

Sammenlikningen

Branninspektøren forsøkte å få kommunen til å oppfatte at det var alvor og handlet om liv og død. Derfor viste han til Kampen-saken.

– Jeg tenker at hans intensjon har vaert å understreke et alvor, og det har jeg forståelse for. Men jeg tenker likevel at sammenligningen var feil, sier Haarr.

– Reaksjonen fra den branninspektøren, da han på en måte ble kalt inn på teppet og fikk vite at du klaget på bekymringsmeldingen, var: Javel, hvorfor fikk jeg ikke en takk? Kan du forstå det?

– Ja, det kan jeg forstå, for han var veldig opptatt av situasjonen han var i da. Min intensjon var aldri å rekke en pekefinger mot at han tok dette opp. Det var kun sammenlikningen som var viktig for meg, fordi den (Kampen-saken) satte så dypt preg på så mange hos oss.

– Takket sikkert ikke

Assisterende rådmann Haarr sier han ikke vet hvordan samtalen mellom davaerende