Religion er blitt en ny arena i konflikten mellom Ukraina og Russland
KIEV: Ukrainas politisk pressede president var søndag på et symbolsk, men også religiøst sprengfarlig besøk i Istanbul. Den ukrainske ortodokse kirken har endelig fått sin uavhengighet fra Moskva.
Flemming Splidsboel Hansen
dimensjoner. Kirkestriden spiller inn i et stadig mer tilspisset ukrainsk presidentvalg som går av stabelen 31. mars, og hvor motstanden mot Russland er mer synlig enn noensinne før.
Den umiddelbare bakgrunnen for kirkestriden er at patriarken i Konstantinopel (Istanbul) i oktober 2018 bekjentgjorde at den ukrainske ortodokse kirken skulle løsrives fra patriarkatet i Moskva, og at man deretter ville ta stilling til den ukrainske ortodokse kirkens fremtidige status.
Dermed mistet patriarkatet i Moskva innflytelsen over Ukrainas ortodokse kristne, som patriarkatet ellers har nytt godt av helt siden 1686. I januar i år ble bruddet bekreftet da den ukrainske ortodokse kirken fikk sin tomos – eller forordning – som offisielt bevis på sin nye uavhengighet. Ukrainas president, Petro Porosjenko, reiste til Istanbul sammen med den nye metropolitten Epifanius, som offisielt ble innsatt søndag for å motta tomosen.
Turen var en religiøs og politisk triumf som la seg inn i fortellingen om den pågående ukrainske stats- og nasjonsdannelsen.
Det politiske bakteppet
Ved mottakelsen av tomosen utropte Epifanius Porosjenko til en av Ukrainas største skikkelser gjennom historien. Det da også sikkert at presidenten fremover vil bli forbundet med den ukrainske kirkens uavhengighet.
Løsrivelsen har imidlertid ligget i kortene lenge, og tidligere presidenter som Leonid Kutsjma (1994-2005) og Viktor Jusjtsjenko (2005-2010) har også promotert idéen om en selvstendig kirke løsrevet fra Moskva.
Som et tydelig tegn på de politiske undertonene i kirkespørsmålet var den mer prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj, som i februar 2014 flyktet til Russland etter omfattende folkelige protester, ikke opptatt av noen løsrivelse fra patriarkatet i Moskva, og saken ble derfor satt på vent i noen år.
Etter Russland annektering av den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014 og etterfølgende engasjement i krigen i det østlige Ukraina har det imidlertid vaert ventet at kirkespørsmålet ville få høy prioritet på Ukrainas politiske dagsorden.
Fra ukrainsk side har man gjort forsøk på å sikre at avgjørelsen ikke kan omgjøres, og her er alle arenaer i spill, fra det storpolitiske til det hverdagsaktige, og hvor religion naturligvis også spiller en rolle.
Fortalerne for den nye kirkelige uavhengigheten har blant