Barnevern har lav politisk status
#HEIERNA: Gjennom eit langt yrkesliv er erfaringa mi at det er store manglar i barnevernet. Desse kan oftast tilbakeførast til mangel på
0tid i kvar enkelt sak.
Else Karin Bukkøy
Det er med stor glede eg les om Ine Haver, barnevernarbeideren i Stavanger sitt engasjement og prosjekt (#heierna) for å få auka talet på tilsette i kommunalt barnevern. Gjennom eit langt yrkesliv i og ved kommunalt barnevern – er erfaringa mi at det er store manglar i barnevernet – at desse oftast kan tilbakeførast til mangel på tid i kvar enkelt sak. Det er også mi erfaring at dei minst røynde barnevernarbeiderne er dei som ofte får dei vanskeligaste oppgåvene. Dette paradokset kan ikkje lenger gøymast.
Søker seg bort
Dei røynde og velutdanna sit i administrasjonane – i kommunen – hos Bufetat – i direktorat – i departement, m.m. Dei har søkt seg bort frå saksbehandlingsarbeidet i barnevernet. Der fekk dei aldri gjort det dei hadde laert dei skulle gjera. Dei drukna i arbeid og nød.
Barnevern har lav politisk status i dag, lokalt og nasjonalt. Det kan synast som om det er ein systematikk i at omsorg for barn ikkje har politisk status. Kva kan vi gjere for å endre dette? y Grunnutdanninga må på masternivå (fem år) med turnusordning som på legestudiet. y Utdanninga må ha to retningar – mot institusjonsarbeid med miljøterapi og mot barnevernsarbeid i kommunane med saksbehandling og oppfølging. y Lønn på nivå med yrker med lik
utdanning. y Lovfesta bemanningnorm.
Stå på
Auka status kjem gjennom lengre utdanning og høgare lønn – og tid til å gjennomføre ei kvalitativ, faglig og god saksbehandling. Oppgåvene kan ikkje kvalitetssikrast gjennom korte kurs og tekniske dibbeduttar. Dette er ikkje arbeid som kan effektiviserast gjennom stoppeklokkepraksis. Så stå på Ine – heia, heia deg.