Skadelig pengebruk
LEDER: Pengebruken til Solberg-regjeringen de siste årene kan forsterke regjeringspartienes nedtur.
Professor i økonomisk historie, Einar Lie ved UiO, sa nylig til Dagsavisen at man må ty til skatte- og avgiftsøkninger dersom pengebruken fortsetter som i dag. Bakgrunnen er at de offentlige utgiftene har skutt i vaeret under regjeringen Solberg, mens skattene er redusert.
Også tidligere Høyre-statsråd, Civita-leder Kristin Clemet, har kritisert pengebruken. Unge Høyres leder, Sandra Bruflot, har tatt til orde for reduksjoner i pengebruken – hvis ikke er økte skatter og avgifter eneste løsning.
Når regjeringen nå er utvidet med Venstre og KrF, betyr det ytterligere vekst i offentlig pengebruk for at alle fire regjeringspartiene skal få sitt. Barnetrygden skal opp, skattene ned, samtidig som utgifter til bompenger foreslås fradragsberettiget på skatten. Det går ikke i hop.
Kåre Willochs regjering var på midten av 1980-tallet med på å skape bankkrisen. Høyre fikk den gangen fjernet restriksjonene på bankenes utlånsvolum, mens samarbeidspartiene, saerlig Sp, fikk gjennomslag for fortsatt lav rente mens denne ennå var delvis politisk styrt.
Ubegrenset utlån til lave renter skapte en voldsom ubalanse i økonomien, og var hovedårsaken til at regjeringen Willoch valgte å gå av våren 1986. Resultatet var skyhøye renter, arbeidsledighet og en langvarig periode for å rette opp ubalansene. Og Høyre mistet troverdighet blant velgerne i årevis etterpå.
Nå er tidene annerledes. Men dagens Høyre-ledede regjering har satt rekord i bruk av oljepenger. Nå snakkes det om å finansiere nytt regjeringskvartal og ny fregatt med direkte uttak av oljefondet. Altså utenom ordinaere budsjetter. Det gjenspeiler en tro på at veksten i offentlige utgifter kan fortsette, uten at det kreves noen form for dekning. Det må gå galt, og kan bli riktig ille tidligere enn man forespeiler seg hvis ikke regjeringen tar grep.
Signalene og advarslene er tydelige, både fra
Høyres egne rekker og fra økonomiske fagmiljøer.
Den økonomiske politikken som nå avtegner seg for fireparti-regjeringen de neste budsjettårene, er ikke baerekraftig på sikt.
Hvis ikke regjeringen endrer kurs raskt, kan det bli tungt og langvarig å rette opp igjen skadene. Og det vil påføre Høyre en ny periode med tapt troverdighet.
Det gjenspeiler en tro på at veksten i offentlige utgifter kan fortsette, uten at det kreves noen form for dekning