Klinikksjef Erna Harboe: – Tar bekymringene på alvor
STAVANGER: Klinikksjef Erna Harboe sier hun tar bekymringene til de ansatte på alvor og håper å komme i mål med en god arbeidsplan.
Aftenbladet har sendt flere spørsmål om situasjonen på akuttmottaket på epost til klinikksjef Erna Harboe ved Mottaksklinikken. Hun er også overlege ved Medisinsk avdeling.
– Hvordan er det å beordre medarbeidere til å gå på jobb?
–Det er selvsagt ikke ønskelig for noen parter, heldigvis er det sjelden nødvendig, skriver Harboe.
– Deler du som klinikksjef bekymringene til de ansatte?
– Jeg tar bekymringene på alvor, og det er mitt ansvar som klinikksjef å legge til rette for et godt samarbeid for å finne gode løsninger.
– Hvilke konkrete tiltak har ledelse ved akuttmottaket satt i gang for å ta bekymringen fra ansatte på alvor? – Ledelsen i akuttmottaket har samarbeidet tett med vernetjenesten, vaktledere og tillitsvalgte for å beskrive utfordringene og tiltak knyttet til å redusere risiko.
– Hvordan vil du som klinikksjef forsvare å ha en grunnbemanning som ofte utløser behov for overtid og ekstravakter?
– Det viktigste nå er at vi kommer i mål med en god arbeidsplan, og at vi jobber sammen i en prosess med tillitsvalgte og vernetjeneste for å se på utfordringer og muligheter framover.
– Hva er de viktigste årsakene til bruk av overtid og ekstravakter ved akuttmottaket?
– Den viktigste årsaken, over halvparten, er sykefravaer. Andre årsaker er ferieavvikling, ubesatte stillinger og ekstraordinaer aktivitet.
Sykefravaeret blant ansatte på akuttmottaket var i fjor på 8,3 prosent og utgjorde 9021 timer. Det varierte fra 10,7 i februar som var toppen av influensasesongen til 6, 3 i november. Gjennomsnittet på SUS ligger på 7 prosent.
– Det virker som overtid og ekstravakter er normen ved akuttmottaket. Betyr det at grunnbemanningen er for lav?
– Det er ikke normen, og grunnbemanningen er ikke lagt med tanke på overtid og ekstravakter. Men både sykefravaer og økt pasientstrøm er faktorer som er uforutsigbare og som gjør at det noen ganger er behov for ekstra personell.
– Opplever du som klinikksjef at akuttmottaket har de ressursene og den bemanningen dere trenger for å sikre pasientene et godt tilbud?
– Vi har et godt tilbud til våre pasienter. Det som blir viktig framover er at vi får en god løsning knyttet til arbeidsplaner og at vi fortsetter dialogen med tillitsvalgte og vernetjeneste for å sikre et godt arbeidsmiljø. Å vurdere ressursbehov i forbindelse med budsjettprosesser er noe vi gjør i akuttmottaket som i resten av foretaket.
– Blir turnusen satt opp med ekstravakter og hull som ikke er fordelt blant de ansatte?
– Nei, men ved fravaer knyttet til for eksempel ferieavvikling og sykdom vil det vaere behov for ekstravakter.
– Hvilke konkrete grep har dere gjort for å få ned bruken av ekstravakter og overtid?
– Vi er i gang med opplaering av sykepleiere som er tilknyttet bemanningssenteret ved SUS. I tillegg har vi 21 sykepleiere som jevnlig tar vakter i akuttmottaket. Det er også svaert god søknad på utlyst stilling.
– Hvis det ofte er behov for ekstravakter og overtid, ville det ikke vaert billigere for sykehuset å ha en høyere grunnbemanning?
– Videre ressursfordeling er noe vi må vurdere i forbindelse med budsjettprosessen.
– Hvordan er det som klinikksjef å oppfylle forventningene til både ansatte og overordnet ledelse ved SUS? – Jeg opplever at vi har både medarbeidere og ledelse med et stort engasjement for kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et godt utgangspunkt, og selv om det har vaert krevende å komme i mål med turnusplanlegging, ser jeg fram til å fortsette samarbeidet om gode løsninger for pasienter og arbeidsmiljø.
– Hvordan påvirker økonomien til sykehuset muligheten til å løse krav og forventninger fra ansatte? –SUS har en krevende økonomisk situasjon som gjør at vi hele tiden må lete etter de gode løsningene. Dette gjelder for hele foretaket. Samtidig er det viktig å understreke at kvalitet, pasientsikkerhet og trygge arbeidsforhold kommer i første rekke.
– Mange personer skal ha sagt opp eller sluttet på akuttmottaket det siste året. Hvordan ser ledelsen på det?
– Dette er en avdeling der mange sykepleiere går videre til videreutdanning, sju sykepleiere gikk på UiS i høst og vi har fem sykepleiere som tar deltidsstudier i Bergen. Alle disse jobbet mer eller mindre i mottak under studiet. I 2018 gikk tre av med pensjon, og åtte gikk videre til andre stillinger. Vi hadde tre vikarer som fikk jobb i oljebransjen og fire som sluttet etter endt videreutdanning for å jobbe på operasjon, intensiv og anestesi.
– Hva betyr det for kompetansen at flere velger å slutte?
– Vi har et kontinuerlig fokus på opplaering av nye, trening og opprettholdelse og styrking av kompetanse hos de som har jobbet over tid. Akuttmottaket har mange som ønsker å videreutdanne seg, og det forsøker vi å legge til rette for. Det er naturlig at noen av de som tar videreutdanning går over i andre avdelinger som operasjon, intensiv og anestesi, da beholder vi kompetansen i foretaket.
– Hvordan opplever du takhøyden i diskusjoner mellom ansatte og ledelsen ved akuttmottaket?
– Jeg opplever en god dialog, og SUS har et akuttmottak med svaert kompetente medarbeidere med et stort engasjement for pasientene.