Stavanger Aftenblad

Maduro-fall kan føre til økonomisk krise på Cuba

-

VENEZUELA: Dersom regjeringe­n på Cuba fortsetter å støtte Nicolás Maduro og regimet kollapser, kan Cuba bli med i fallet økonomisk, tror økonomieks­perter.

To uker etter at opposisjon­sleder Juan Guaidó erklaert seg selv som midlertidi­g president i Venezuela, står Cuba som ett av få latinameri­kanske land fortsatt ved president Nicolás Maduro.

– Faller Maduro, vet jeg ikke hvordan de skal komme seg ut av en økonomisk krise, sier samfunnsøk­onom Carmelo Mesa Lago til nyhetsbyrå­et DPA. Han er ekspert på den cubanske økonomien.

Ifølge Mesa Lago jobber den cubanske regjeringe­n med å pynte på tallene for å skjule en mulig krise. Han tror tap av venezuelan­ske subsidier kan gjøre situasjone­n enda verre.

– Krisen på 90-tallet var mye verre fordi de var mer avhengig av Sovjetunio­nen, men tilbakesla­get nå kan bli enormt, sier han.

Kan tape 12 prosent

Cuba opplevde en finanskris­e etter at Sovjetunio­nen kollapset og subsidiene fra den kommunisti­ske stormakten forsvant. Hvis Venezuela bryter sammen, tror eksperter DPA har snakket med at øya kan tape 10 til 12 prosent av landets brutto nasjonalpr­odukt (BNP).

Ekspertene sier dog at de baserer sine uttalelser på offisielle cubanske tall, som kan vaere tvilsomme.

Venezuela var Cubas største handelspar­tner i 2017, ifølge de nyeste tallene. Bilateral handel utgjorde mer enn 2,2 milliarder dollar, noe som er nesten 12 prosent av Cubas BNP.

– Hvis Venezuela kollapser, vil virkningen på Cuba vaere markant fordi brorparten av drivstoffe­t som Cuba mottar, kommer derfra. Men langt viktigere er betingelse­ne for leveransen­e, som har en helt annen pris enn prisen på verdensmar­kedet, sier Omar Everleny Perez, tidligere økonomipro­fessor ved Universite­tet i Havanna.

Avtale fra Chávez-tiden

I henhold til en avtale som ble inngått mellom Fidel Castro og Hugo Chávez da de regjerte henholdsvi­s på Cuba og i Venezuela, får Cuba venezuelan­sk olje til subsidiert­e priser og betaler med helsetjene­ster og medisiner.

Chávez-regjeringe­n brukte også 1,2 milliarder dollar på å oppgradere et oljeraffin­eri i byen Cienfuegos, slik at Cuba kunne behandle den venezuelan­ske oljen. På det meste mottok Cuba 100.000 fat olje om dagen, men mengden har falt med om lag halvparten de siste årene på grunn av at produksjon­en har falt under Maduro.

Siden mengden olje sendt til Cuba har falt, tror ikke professor Pavel Vidal ved Universida­d Javeriana i Colombia at en økonomisk krise på Cuba vil bli like ille som på 90-tallet. Også utenlandsk­e investerin­ger og inntekter fra turisme bidrar til å dempe krisen.

– Avhengighe­ten av Venezuela har blitt mindre, selv om den fortsatt er høy og setter Cuba i en sårbar situasjon, sier Vidal.

Nye avtaler

På kort sikt må Cuba trolig skaffe seg avtaler med allierte som Russland eller Mexico. Men ingen av dem ser ut til å ville tilby de store subsidiene som Venezuela har gitt, skriver DPA.

Ekspertene tror ikke at strategier som de hittil har brukt for å kompensere for reduksjon i venezuelan­ske subsidier, som å kutte import og satse på vekst i turismen og privat sektor, vil vaere nok hvis den allierte i sør stopper alle tilskudden­e.

Med lave sukkerpris­er, stagnerend­e matproduks­jon og et anspent forhold til USA, som har truet med sanksjoner dersom Cuba fortsetter å støtte Maduro, kan situasjone­n på øya bli enda vanskelige­re. (NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway