En lang dags ferd mot sølv
BERGEN: Å vaere i verdenstoppen krever hardt arbeid. Det vet medlemmene i Stavanger Brass Band alt om. – En gang til. Konsentrer dere nå.
Dirigent Allan Whitington stopper musikerne på det samme stedet i stykket, for tredje gang på rad. En liten detalj må flikkes på. Igjen og igjen.
Det er lørdag, klokka har så vidt passert 12 på formiddagen, og Stavanger Brass Band er samlet i et konferanserom på hotellet de bor på i Bergen. Kvelden i forveien framførte de pliktnummeret, «Concerto Grosso» av komponist Derek Bourgeois. Det gikk bra, men ingen vil si noe om akkurat hvor bra. Om det var bedre enn rivalene Eikanger-Bjørsviks og Manger Musikklags framføringer, for eksempel. Denne dagen handler uansett alt om å gjøre en best mulig versjon av det selvvalgte stykket, «Midnight’s Butterflies» av den sveitsiske komponisten Maurice Donnet-Monnay. Musikken skildrer møllens bevegelser, i et moderne tonespråk inspirert av Olivier Messiaen. Stykket er åpenbart komplisert, og krever full konsentrasjon hos musikerne. Dirigent Whitington vil veldig gjerne vinne, og gir seg ikke før ting sitter akkurat slik han vil.
– Muligheten for å gå helt til topps er til stede. Det er veldig viktig for oss å gjøre det godt i denne konkurransen. En seier i kveld er inngangsbilletten til EM i 2020. Og det er viktig for korpsets videre utvikling. Men det krever vanvittig mye arbeid. Vi øver to kvelder i uka i oppkjøringen til denne konkurransen, og flere helger. I tillegg øver musikerne hver for seg hjemme. Dette krever mye av dem, sier Whitington.
– Hva kjennetegner korps?
– At musikerne klarer å levere når det gjelder. At de forstår hverandre, lytter til hverandre, spiller på lag på alle måter, sier Whitington.
Dagens første øvelse er over.
et godt Instrumentene pakkes ned og musikerne diskuterer hvor og når de skal spise. De har tett program og må planlegge nøye. Det er ikke mange timene til neste øvelse, som skal avholdes rett før korpset skal i ilden.
Gift med musikken
Selv om musikerne i Stavanger Brass Band spiller i korpset i fritiden, er det mange av dem som er profesjonelle musikere. To av dem er ekteparet Torill Tynning og Per Illguth. Begge har mastergrad i sine respektive instrumenter, kornett og euphonium, begge har musikken som jobb, i kulturskole, grunnskole, korps og videregående skole. Og begge har fremtredende roller i korpset, de spiller flere soloer, samt en duett på det selvvalgte nummeret. Det er ingen overdrivelse å si at livet i stor grad dreier seg om musikk for de to.