Laererløftet må skje nå
LØNN: Hvis man mener alvor med å gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen, må vi endre måten lektorer og laerere forhandler lønn på.
Jan Olav Birkenhagen
«Alle» er enige om at det bør bli enda mer attraktivt å vaere laerer. Skolens kvalitet er i stor grad avhengig av laereren i klasserommet. Entusiasmen, evnen til å laere bort – og ikke minst laererens faglige kompetanse har enorm betydning for elevene senere i livet.
Mangler kompetanse
Vi har mange dyktige undervisere i norsk skole i dag. Likevel vet vi at mange skoler mangler kompetanse. For eksempel har bare 53 prosent av mattelaererne på yrkesfaglig videregående både faglig og pedagogisk kompetanse. På barneskolen er det bare 45 prosent av laererne som oppfyller kompetansekravene på 30 studiepoeng i engelsk. Kvalifiserte laerere er saerlig utfordrende å få tak i til yrkesfag og i NordNorge, ifølge 2018-tallene.
I dagens lønnssystem har den enkelte skole små muligheter til å bruke lønn for å sikre kompetansen de har behov for over tid. De siste ti årene er laererne den gruppen som har hatt den laveste lønnsutviklingen i hele kommune-Norge. Vi ser i tillegg at høy kompetanse heller ikke verdsettes nok innad i laerergruppen: Lektorene, med høyest utdanning, har eksempelvis hatt svakere lønnsutvikling enn både adjunkter og ukvalifiserte laerere.
Akademikerne mener lokale forhandlinger på den enkelte arbeidsplass er løsningen for laererne, slik som er vanlig i resten av arbeidslivet. I dag lønnes lektorene og laererne i sentrale forhandlinger, uavhengig av kompetanse og innsats – og kommunenes og fylkeskommunenes rekrutteringsbehov. Den enkelte skole må ha mulighet til å bruke lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde de beste.
Lønnssystemet er hovedutfordring Denne måneden har kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS sine årlige strategikonferanser rundt om i landet. Ett av temaene som skal diskuteres er nettopp hvordan kommunene skal sikre nødvendig kompetanse i årene fremover. Kompetanse og kvalitet i skolen bør stå høyt på agendaen. For Akademikerne er det åpenbart at selve lønnssystemet er en hovedutfordring. At norsk skole lykkes med å sikre kompetente og engasjerte laerere i klasserommet er selve nøkkelen til kvalitet – og helt avgjørende for å gjøre norske elever klare for et stadig mer komplekst og krevende arbeidsliv.