85 år er ingen alder
FOLKINTERVJU: Tordis Marie Haaland startet Pelsmagasinet i Sandnes sammen med mannen Tore for 56 år siden. Fortsatt jobber 85-åringen full dag som butikkekspeditør, nå sammen med to av barna.
Anders Leon Andersen
Det hersker fred og fordragelighet i butikklokalene til Pels og Mote i Langgata 47 i Sandnes da Aftenbladet er på besøk. 85 år gamle Tordis Marie har som vanlig vaert på jobb fra kl. 8.30. Barna Tore Andreas og Bjørg Haaland Paulsen er også på plass.
– Vi er som regel enige om det meste og det er sjeldent vi krangler, sier Tore Andreas som overtok den daglige ledelsen av butikken allerede i 1985.
Tordis Marie Haaland har alltid vaert vant med å jobbe. Allerede som 14-åring begynte hun å arbeide i en frukt- og tobakksbutikk i Sandnes.
85-åringen står opp mellom kl. 06.30 og 07.00 hver morgen. Etter en god frokost tar hun bussen fra Lindeveien til Sandnes sentrum.
– Butikken åpner ikke før 10.00, men jeg pleier å vaske og rydde litt før kundene kommer. Om kvelden tar jeg 18.30 bussen hjem igjen, sier hun.
– Så seint?
– Jeg må jo det, butikken stenger jo kl. 18.00, sier hun som den mest naturlige ting i verden.
Kan godt unnvaere kafébesøk
Når hun kommer hjem, lager hun middag og ser litt på TV før det er kveld. Lørdagene jobber hun bare til 16.00.
– Du kunne jo forlengst satt deg til gyngestolen og bare kost deg?
– Nei, hva i alle dager skulle jeg vel gjort da. Jeg har ikke vennet meg til å løpe til byen på kafé, det er ikke min greie, da er det bedre å jobbe. Jeg jobber like mye som jeg alltid har gjort, den eneste forskjellen er at jeg ikke får lønn lenger. Det klarer seg lenge med pensjonen, smiler hun.
Da hun åpnet Pelsmagasinet sammen med mannen i 1963 holdt butikken til i Kirkegata 11. Den gang gikk det bare i pels, persianer og bisam var mest populaert. I 1965 flyttet butikken til Langgata 13 og skiftet navn til Pels- og luemagasinet. Fra 1974 til 1995 ble det også drevet egen butikk i Stavanger og Tordis Marie jobbet her i denne perioden.
i
Pene Eiganes-fruer
– Jeg husker godt de pene fruene på Eiganes som helst likte å bli tiltalt med De, smiler hun.
I 1995 ble Stavanger-butikken lagt ned og hun var tilbake i Sandnes igjen.
Tordis Marie har mange faste kunder som har vaert trofaste i årevis. Ofte får hun besøk av både barn og barnebarn til tidligere kunder.
– Noen ganger vil de gjerne låne klaer til en gammel mor som er på sykehjem og det får de naturligvis lov til, sier hun.
I årenes løp var hytta på Sele en god plass å lade batteriene. Om sommeren flyttet hele familien til Sele og pendlet til Sandnes for å jobbe.
Tordis Marie har vaert aktiv i Rebekkalosjen i over 40 år. Hun setter stor pris på møtene med sine losjesøstre der hver 14 dag.
Institusjon i Langgata
Datteren Bjørg er utdannet buntmaker og har også jobbet i butikken i mange år.
– Mor er blitt en institusjon her i Langgata. Hun har mange gamle kunder som helst vil handle med henne. Er hun en sjelden gang borte, hender det at kundene sier de heller vil komme igjen dagen etter, smiler hun.
Innehaver Tore Andreas er fornøyd med å jobbe sammen med moren og søsteren.
– Jeg begynte også tidlig å jobbe her i butikken og har aldri følt at jeg har gått på jobb. For meg er dette både jobb og en hobby, sier han.
I tillegg til å stå i butikken, driver Tore Andras også med reparasjonsarbeider av pelsverk.
– En variert og flott jobbkombinasjon, mener han.
– Blir det en tredje generasjon med pelshandlere fra Haaland?
– Barna mine er ikke så gamle ennå, så det er altfor tidlig å si, sier Tore Andreas.