«Ingen har den totale oversikten over brukernes behov»
STAVANGER: Stavanger kommunes måte å organisere tjenestene på er et hinder for å gi byens rusmisbrukere tett oppfølging, fastslo Rogaland revisjon både i 2011 og 2018.
Stavanger kommune har naermere 40 hjelpeinstanser og underavdelinger rettet mot rusmisbrukere, samt fire lokale helseog sosialkontorer. I tillegg kommer institusjoner drevet av private og ideelle organisasjoner, og dessuten de statlige helsetjenestene.
«Med dagens organisering får den enkelte rusmisbruker mange aktører å forholde seg til i det kommunale tjenesteapparatet, og det blir også vanskelig å følge brukeren tett, fra tjenestebehovet meldes til tjenestene evalueres. Rusmisbrukere har gjerne sammensatte problemer og en ustabil livssituasjon, noe som ikke bare krever et fleksibelt tjenesteapparat, men også at få aktører er involvert», skrev Rogaland revisjon i februar 2018, etter å ha gjennomgått Stavanger kommunes rusomsorg.
Tjenestetilbudet beskrives som «fragmentert og uoversiktlig».
Og konsekvensen?
– Hindrer oppfølging
«Den største ulempen med et stort og fragmentert tjenestetilbud er at brukeren får mange aktører å forholde seg til, og det blir vanskelig å holde oversikten, både for bruker, kommunen og eksterne samarbeidspartnere. Det ser ut til at mye tid og ressurser går med til å avklare hvem som skal gjøre hva. Etter vår vurdering er et fragmentert tjenestetilbud til hinder for å gi tett oppfølging gjennom hele forløpet, fra behovet meldes til tjenestene evalueres», skriver Rogaland revisjon.
I tillegg har Stavanger kommune et hovedskille mellom rusvernarbeid på den ene siden og psykisk helsearbeid på den andre.
«Dette til tross for at en overveiende andel av de definerte rusmisbrukerne også har et psykisk helseproblem i tillegg.»
Rogaland revisjon trekker fram nabokommunen Sandnes som et positivt motstykke. Dette fordi Sandnes har samlet tjenestene knyttet til rusvern og psykisk helse i én enhet, den såkalte Mestringsenheten.
– Til brukerens beste?
Også i 2011 stilte revisjonen spørsmål ved det store antallet kommunale, statlige, private og ideelle aktører i Stavanger: «De ulike aktørene har riktignok ulike roller og ulikt ansvar, men det kan vaere grunn til å spørre om dette er til det beste for brukeren? ».
Brukerrepresentantene revisjonen snakket med var ikke fornøyde med Stavanger kommune. De klaget på at de hadde for mange saksbehandlere, at tjenestetilbudet var for fragmentert og at «ingen har den totale oversikten over brukerens behov». De mente at «svaert få er opptatt av å ta et helhetlig ansvar».
Flere brukere mente løsningen er: «Å samle de kommunale rusverntjenestene under same tak, innføre døgnbemanning og bygge opp saerskilt kompetanse på området. «Første steg bør vaere å slå sammen kommunens rus- og psykisk helsearbeid», står det i revisjonsrapporten.