Barberen, som solgte haarvand uten bevilgningen og brukte pengehvaelvet som lager

Retten fattet igaar beslutning om, at pengehvaelvet, hvori der formodes skjult et haarvandslager, skulde aapnes. Barberen hadde anet resultat og kunde ikke laenger fastholde paastanden om, at hvaelvet disponertes av huseieren. Da politiet indfandt sig i barberforretningen, hadde indehaveren derfor hengt nøklen til hvaelvet paa et iøienfaldende sted. Det segl, som var paasat lørdag kveld, var ubeskadiget. I hvaelvet fandtes 90 flasker haarvand, som anholdtes til konfiskation.

FOR 75 ÅR SIDEN, 18. FEBRUAR 1944

Har lang tradisjon i landet vårt. Ja, langt tilbake går denne underlige skikken: å rise barn og unge fastelavens morgen. Det gjaldt om å vaere tidlig fra sengen og få tak i riset og helst gi dem riset og helst gi dem ris som ikke var kommet på golvet ennå. Det lå nok en dypere tanke i denne risingen. Det var ikke bare for moro skyld. Det var noe symbolsk ved det. Det gjaldt treet, kvistene, det riset lagtes av. Treet som stod vårlengt og bidde på livgivelsen i sin kropp. Knoppsprettet. Naturens fornyelse, den magiske og ufattelige kraften Fastelaven tok vårfesten til og vårlivet fra jorden og treet skulle symbolsk overføres til menneskene, nettopp ved grenene fra treet i vårdraumen. Derfor ble en riset. Det var ramme magiske alvoret. Men så minket skikken av som så mange andre skikker. Og den ebbet ut med risningen mer som en moro akt. Det er nå lenge siden skikken døde bort, ja 60-70 år siden. Skjønt det var nok barn både i by og på land som holdt på videre. I dag minnes vi altså fastelavensriset.

FOR 50 ÅR SIDEN, 18. FEBRUAR 1969