Kommunen vil skreddersy tilbud rundt slike som Siw
STAVANGER: Stavanger kommune regner med å ha rundt 20 beboere i samme situasjon som Siw, eller verre. Nå vil de gjøre et forsøk på å skreddersy et hjelpetilbud rundt noen av disse. – Jeg er enig med Sverre Nesvåg at vi må rigge hjelpen på en annen måte til de aller mest utsatte brukerne. Altså de som har alvorlig psykiske lidelser, rusproblematikk, utfordrende atferd og motsetter seg hjelp.
Det sier Eli Karin Fosse, kommunaldirektør i Stavanger.
– Dette er ikke en veldig stor gruppe, vi anslår rundt 20 personer i Stavanger, men vi jobber nå med en prosjektskisse som skal legges frem til politisk behandling i løpet av våren. Vi må se på hvordan disse teamene skal settes sammen, og knytte til oss et forskningsmiljø sånn at vi både før og underveis laerer av dette, sier hun.
I etterkant av Aftenbladets dokumentar om Siw: «Gi meg litt lykke før jeg dør», kritiserte Sverre Nesvåg, forskningsleder og medlem av regjeringens rusreformutvalg, måten Stavanger kommune er organisert for å hjelpe personer i Siws situasjon. Mandag sa han at kommunens tjenestetilbud innen rus og psykisk helse er så fragmenterte at det er vanskelig både for de som skal hjelpe og de som trenger hjelp. Organiseringen fører til pulverisering av ansvar, mener han.
– Klart hvem som har ansvar Kommunaldirektør Eli Karin Fosse er enig i at arbeidet med de mest utsatte rusmisbrukerne må organiseres på en annen måte. Men hun er ikke enig i at ansvaret er pulverisert.
– Det er helse og sosialkontorene som er inngangsporten til alle helse-og omsorgstjenestene i Stavanger. Det gjelder for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, men det også for andre med ulike behov for helsetjenester. Helse- og sosialkontorene har ansvar for å kartlegge, utrede, behandle søknader og for å iverksette og koordinere. Jeg mener ansvaret er klart plassert i organisasjonen vår.
– Vi har enheter som har forvaltning og koordineringsansvaret, og så har vi enheter som skal gi tjenester det er fattet vedtak på, innenfor de rammene de har.
Fosse trekker frem at Stavanger kommune har «en stor vifte med tjenester» rettet mot mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser.
– Dette kan se komplisert ut på et organisasjonskart. Men så lenge inngangsporten til tjenestene er klar, er det også klart hvor ansvaret ligger, sier hun.
– Urimelig av Nesvåg
Hun ser at faren med et stort og bredt tjenestetilbud er at man ikke lykkes med god samhandling. Men hun viser til at de i Rogaland revisjons rapport fra 2011 trekker frem at nettopp dette kan vaere en styrke.
– Så lenge helse og sosialkontorene har oversikt over hele viften, kjenner de ulike tilbudene, vet hva slags målgruppe og hva slags innhold tjenesten har, kan det vaere lettere å finne tilbud som er tilpasset den enkeltes behov.
Hun syns det er urimelig når Sverre Nesvåg sier at organiseringen i Stavanger fører til at ansatte bare tar ansvar for det de selv leverer.
– Min opplevelse er at ansatte overskrider grensene for egen virksomhet for å få til nødvendig samhandlingen med andre virksomheter. Så lykkes vi ikke alltid. Det er mange grunner til det. Men viljen og engasjementet hos de ansatte er der.
En vei å gå
Fosse mener det er gjort mye de senere årene for å få til samhandling mellom helse- og sosialkontorene og den øvrige helseog omsorgstjenesten, men at de fremdeles har en vei å gå.
– Mange nye tjenester de siste årene gjør det nødvendig med mer samkjøring, sier hun og viser til alle de oppsøkende tjenestene.
Hun nevner miljøtjenesten i Rehabiliteringsseksjonen, Housing First, OBS-teamet og miljøterapeutisk enhet innen hjembaserte tjenester.
– Vi må se på om noen av disse tjenestene skal organiseres under én paraply, sier Fosse.
Dette vil de se på til våren.
Har samlet bofellesskap
En av de større endringene hun trekker frem er samlingen av alle bofellesskap med døgnbemanning i én virksomhet.
– Disse var tidligere spredt på seks virksomheter. Nå får vi et sterkere faglig fokus og tettere oppfølging. Men ikke minst har vi mulighet for å se de ulike bofellesskapene i sammenheng, sier hun.
Hun mener det da vil bli enklere å plassere beboere med relativt like utfordringer sammen.
Fosse nevner andre mindre endringer i organisasjonen, som at de har samlet lavterskeltilbudene for både unge og voksne med rusproblemer i rehabiliteringsseksjonen. Også tjenesten som heter Miljøterapeut rus er flyttet dit.