I Gjesdal er de ferdigsnakka. Her skal elevene få lekser
SKOLE: Lekser er nødvendig og viktig, mener de i Gjesdal kommune, og setter et endelig punktum for debatten om leksefri skole.
Camilla Bjørheim
– Det hender vi må ta leseleksa på sengekanten. Det kommer litt an på hvor travelt vi har det, sier tobarnsmor Margrethe Hadland Drammeh.
– Det er kjekkest med skrivelekse. Lesing tar så lang tid, sier Mirabelle.
Klokka naermer seg 17 hjemme hos familien på tre. 6-åringen Mirabelle danser og turner litt før hun finner fram skolesekken. Søsteren Mariana (8) slapper av med Chromebook-en.
Det er ikke alltid jentene er motiverte for å gjøre lekser, men i dag skal de nok få dem unnagjort før leggetid.
– Musa vil ha mat, leser Mirabelle.
Hun går i første klasse på Ålgård skole og har et drøyt halvt års erfaring med lekser. Søsteren Mariana (8) går i 3. klasse. Nå har politikere og administrasjon i Gjesdal kommune bestemt at jentene må belage seg på flere år med lekselesing framover.
Ferdig med leksefri-debatten – Ja, nå er vi ferdige med debatten om leksefrie skoler, sier kommunalsjef for oppvekst Jone Haarr.
Spørsmålet om leksefrie skoler har vaert et tilbakevendende tema i Gjesdal som i resten av landet. Blant annet har kommunestyret for barn og unge hatt lekser på agendaen flere ganger.
Nå har de imidlertid satt et punktum for debatten ved å vedta noen felles retningslinjer for lekser. Kort oppsummert handler det om at leksene skal gi mening.
Kan bli et stressmoment Tobarnsmor Margrethe H. Drammeh synes dette høres fornuftig ut.
– Selv ser jeg argumenter både for og imot lekser, men jeg antar retningslinjene er gjennomtenkte, og støtter seg til forskning, sier hun.
Forskning viser nettopp at lekser gir god effekt hvis de brukes på riktig måte.
Som regel sitter Drammeh sammen med døtrene når leksene skal gjøres.
– Jeg opplever leksene som relevante. De er ikke for vanskelige og det gis ikke for mye. Likevel hender det at leksene blir et stressmoment fordi jentene ikke har lyst. Utfordringen kan rett og slett vaere å få dem til å sette seg ned - og selvsagt å finne nok tid, sier hun.
For Mariana og Mirabelle går både på turn, svømming og kor.
– Aktivitetene skjer mandager og tirsdag. Da kommer vi gjerne ikke i gang med leksene før i 19-tider. Leksene er viktig. Men det er så mye som er viktig; sunne måltider, aktiviteter, vennskap, sier Drammeh.
Ikke lekser for leksenes skyld I sakspapirene om lekser i Gjesdal heter det blant annet: y I Gjesdalskolene ønsker vi ikke en diskusjon om lekser eller ikke lekser. y I Gjesdal ønsker vi at det å gjøre lekser fortsatt skal vaere en del av elevenes laering. y Fjerner vi leksene helt, kan vi fort gjøre elevene våre en bjørnetjeneste med tanke på høyere skolegang og det arbeidslivet de vil møte i fremtiden.
Videre heter det at hovedproblemet med lekser, ifølge forskning, ofte er at de er altfor lite gjennomtenkte. Kommunalsjefen trekker også fram at det er viktig med tilbakemelding fra laereren på leksene.
Til tross for disse tydelige signal, mener kommunalsjef Haarr at Gjesdal nå legger seg på en slags mellomløsning.
– Elevene skal få lekser, men de skal ikke gis bare for leksenes skyld. Vi skal ha et bevisst forhold til lekser. De skal brukes systematisk i en pedagogisk sammenheng, sier han.
Leksene skal ikke representere noe nytt eller overraskende, men gjenspeile det elevene holder på med på skolen. Alle foreldre skal i utgangspunktet ha mulighet til å vaere støttende når elevene gjør lekser - fordi lekse-innholdet er noenlunde kjent for eleven.
Foreldre skal ikke slite seg ut
– Leksene kan vaere mengdetrening, repetering eller forberedelse på noe som skal skje neste dag. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving eller regning krever øving, sier Haarr.
Han mener mange foreldre setter pris på kontakten de får med barnet gjennom leksene.
– Med en leksefri skole ville et viktig bindeledd falle bort. Men foreldrene skal ikke sitte hjelpeløse, og elevens suksess skal ikke henge sammen med utdanningsnivået til foreldrene. Lekser skal ikke bidra til å øke de sosiale forskjellene, sier Haarr.
I retningslinjene heter det også at lekser skal vaere tilpasset elevens alder og forutsetninger.
– Det er fornuftig. Og dette bør gå begge veier, slik at alle opplever mestring. Skolen må unngå å skape tapere, sier Margrethe Hadland Drammeh.
Positive rektorer og laerere Trond Niemi er rektor ved Gjesdal ungdomsskole. Han vedgår at skoler og laerere ikke alltid har vaert like kloke når de har gitt lekser. Derfor er retningslinjer velkommen.
– Vi har ikke vondt av å bli sett litt i kortene. Hensikten med lekser må vaere at de fører til bedre laering og henger sammen med det som gjøres på skolen.
Niemei tror også laererne trenger en påminnelse om å samarbeide når de gir lekser. En av retningslinjene handler om at laerere skal koordinere mengden av lekser.
– Elevene påpeker ofte at leksene klumper seg sammen enkelte uker. Vi har mer å gå på når det kommer til planlegging, sier han.
Mads Soma Gilje i Utdanningsforbundet i Gjesdal har ikke oppfattet noen motstand mot retningslinjene blant laererne.
– Jeg tror ikke dette vil medføre store endringer, sier han.