Flere sykehusansatte blir skadet på jobb
STAVANGER: Dobbelt så mange ansatte ved SUS fikk alvorlige skader i 2018 sammenlignet med 2017. I fjor var det 24 skader som resulterte i fravaer fra arbeid og 11 skader som krevde medisinsk behandling eller behov for tilrettelagt arbeid på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Til sammenligning var det i 2017 15 fravaersskader og 2 skader som krevde medisinsk behandling eller tilrettelagt arbeid.
Ser man på de nasjonale HMSindikatorene som måler antall fravaersskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader utenom førstehjelpsskader per million arbeidstimer, ser vi en dobling i samme periode, fra 1,5 til 3.
Meldingene i sykehusets avvikhåndteringssystem viser at vold og trusler saerlig er en utfordring innen psykisk helsevern. Tilbakemeldinger fra medarbeidere, ledere og verneombud tyder imidlertid på at dette også er et økende problem i andre deler av helseforetaket, og at de som arbeider på sykehuset ikke alltid er trygge på hvordan de skal forebygge og håndtere vold- og trusselsituasjoner.
Ser man på de ulike avdelingene på sykehuset, er det de psykiatriske klinikkene som rapporterer om flest tilfeller av vold og trusler, men også mottaksklinikken og ambulansetjenesten (prehospital klinikk) har en relativt høy frekvens.
Ansatte frykter trusler
Under gårsdagens styremøte i Helse Stavanger etterlyste ansatterepresentant Mette Øfstegaard løsninger på hvordan en kan få bukt på problemet med trusler mot de ansatte. Hun påpekte blant annet at mange av de ansatte kvier seg for å gå med identifikasjonskort med etternavn fordi truende pasienter da kan finne ut hvem de er og hvor de bor.
Ansatterepresentant Egil Olsen la til at man må ta psykiske langtidsvirkninger som følge av trusler mot de ansatte, på stort alvor.
– Noen opplever at hele familien får redusert livskvalitet som følge av trusler. Vi har sett at det har vaert mye fokus på pasientenes rettigheter og tvangsbruk, mens det kanskje har vaert en manglende oppmerksomhet på de ansatte, sier Olsen.
Sammensatte årsaker HMS-sjef Kjersti Heie la i går frem en utredning for styret i Helse Stavanger for å forsøke å forklare årsakene til de mange ansattskadene og hva sykehuset gjør for å gjøre foretaket til et tryggere arbeidssted.
Årsakene bak vold og trusler om vold mot medarbeiderne er ifølge HMS-sjefen sannsynligvis sammensatte.
– Det kan spekuleres i hvorvidt faktorer som økt rusmiddelbruk i samfunnet, endring i type pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten, samt om pasientene som behandles, er sykere når de legges inn, har en betydning, sier Heie. Hun peker også på nytt lovverk fra 2017 som hadde til hensikt å redusere bruken av tvang.
– Vi ser at det er vanskelig å sikre god pasientbehandling med lite tvangsbruk samtidig som en sikrer at de ansatte har en trygg arbeidshverdag. Det er ikke alltid lett å få til denne balansen, sier Heie.
Vil bruke narkohund HMS-sjefen forteller også om en oppfatning av at det forekommer mer rus på sengepostene enn før. Det har blitt vurdert å bruke politi med narkotikahunder for å forhindre ulovlig rusbruk, men streng tolkning av regelverket begrenser sykehusets mulighet til å gjøre dette.
I sin utredning om ansattskader legger Heie også vekt på at det i mange tilfeller har vaert vanskelig for de ansatte å vurdere voldsrisikoen knyttet til den enkelte pasient da informasjon om dette gjerne har vaert spredt på forskjellige notater i journalene. Det har derfor vaert et sterkt ønske i psykiatrien å få en egen mappe hvor dette samles, slik at en raskt kan få en oversikt over voldshistorikk og voldsrisikovurderinger. Det er allerede avklart regionalt at en slik oversikt skal opprettes i den elektroniske pasientjournalen.
Mange dømte pasienter Sykehusdirektør Inger Cathrine Bryne poengterer også at Helse Stavanger er det helseforetaket i landet som ut fra folketallet har flest personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern. Dette er personer som har begått drap eller annen alvorlig vold. Kapasiteten ved lokal sikkerhetspost er ikke god nok med dagens ti plasser.
Bryne vedgår at skjermingsplassene som skal benyttes til å skjerme urolige og utagerende pasienter fra medpasientene er for trange. Dette ble også påpekt av Sivilombudsmannen i en rapport fra 2017.
– Vi ser nå på mulighetene for å få til et egnet uteområde hvor pasientene kan gå inn og ut på en trygg og god måte. Vi må finne ut hva det vil koste og om vi har et areal hvor det er mulig å få til dette, sier Bryne.
Noen opplever at hele familien får redusert livskvalitet som følge av trusler.
Egil Olsen, ansatterepresentant