To vatn i Dalane kan få produksjon av ørret
SIRDAL: Norsk Ørret AS har fått med seg solide egersundere som Hans Kristian Mong og Frode Teigen. Merdene er allerede på plass i Sirdalsvatnet. Nå er drømmen å få til noe tilsvarende i Nodlandsvatnet og Lundevatnet.
Arnt Olav Klippenberg
Planer er en ting, penger noe helt annet. Det vet alle som driver business. Derfor legges det merke til at Norsk Ørret AS har tunge aktører i ryggen. Fjord Serice i Flekkefjord og Svåholmen AS eier 47,5 prosent hver i selskapet. Bak navnet Svåholmen skjuler Egersund Group seg. Det er en av de største bedriftene i Eigersund. Eiere er folk som Frode Teigen og Hans Kristian Mong.
Nodlandsvatnet
Selskapet er allerede i gang i Sirdalsvatnet. Produksjonsanlegget ligger idyllisk til ved Rutlebekk og består av merder på 15 x 15 meter. Både Nodlandsvatnet i Eigersund og Lundevatnet ved Moi er steder vi vurderer for nye lokasjoner, sier Daniel Danielsen, daglig leder i Norsk Ørret.
I forslag til kommuneplanen for Eigersund kan vi lese om et mulig anlegg for produksjon av brunørret i Nodlandvatnet.
– Det er veldig tidlig i prosessen, men siden kommuneplanen nå er til behandling, fant vi det rett å melde vårt behov, sier Danielsen.
Frisk fisk
Det finnes noen klare fordeler med produksjon av ørret. Merdene gror ikke til, det finnes ikke lakselus og det er heller ikke påvist andre sykdommer på fisken. Den er med andre ord frisk som en fisk.
– Dødeligheten her er kun 0,4 prosent, sier Danielsen.
Til sammenlikning er dødeligheten av laks i merder mellom 5 og 40 prosent alt etter hvor bra anleggene drives, ifølge NRK Trøndelag. Sirdalsvatnet strekker seg fra Tonstad til Sira. Det er 26,5 kilometer langt og største dybde er på 165 meter.
– Det hender folk tar båten fra Tonstad og kjører via kanalen til Moi på søndagstur for å kjøpe is, sier driftsleder Mads Tjørhom.
Fra merdene har de utsikt til Astridholmen. Det er der dronning Astrid skal ha født den seinere så berømte kongen Olav Tryggvason.
– Vi har 900.000 brunørret i merdene. De blir slaktet når de er rundt kiloet.
Villfisk
Daniel Danielsen forteller at ørreten ikke er «tam» som en oppdrettslaks. Derfor kan de ikke ha alle fiskene i en stor merd selv om det hadde vaert mer lønnsomt.
– Det utvikler seg fort rangordninger og derfor må fiskene leve i mindre merder. Vi har erfart at jo bedre fisken trives, jo mer spiser den. Vi gjør alt for at fisken skal ha det bra.
Det hele begynte for noe år siden. Da overtok selskapet en liten konsesjon i Bjerkreim. Her testet de ut mulighetene. Sommeren 2017 ble anlegget i Sirdalsvatnet åpnet. Nå selges ørreten som egen merkevare: «Sirdalsørret».
– Dere kan ikke kalle ørret fra Eigersund eller Lund for «Sirdalsørret»!
Danielsen og Tjørhom knegger lystig. Nå fikk de noe å tenke på. De viser stolt fram en fôrpose fra Skretting. Den selges nå over hele landet som «Select Sirdal». Det er tydelig at sirdalsnavnet holder på å feste seg når det gjelder oppdrett av ørret.
Lokal fisk
Sirdalsørreten er en lokal kjenning.
– Den kommer fra det vi kaller Fossbekk-stammen og regnes som stedegen. Sirdalsvatnet passer oss veldig bra. Her vi holder til fryser det ikke. På grunn av kraftverkene er det mye understrøm i vannet.
Danielsen forteller at de håper å komme i gang med settefiskproduksjon på Tonstad. Då håper de å kunne utnytte spillvarmen fra det nye anlegget til Statnett.
– Ørret er et produkt for framtiden. Vi merker allerede interessene fra resturanter. I tillegg håper vi på eksport til utlandet, sier Danielsen.