Noe å laere av PETAs hundegrilling?
KRONIKK: I stedet for å reagere med sinne og avsky over et kontroversielt stunt, bør vi benytte slike anledninger til å reflektere over hva det faktisk vil si å spise et dyr. Dessuten egner griser seg godt som kjaeledyr. Ville det gitt baconpølsa en liten bismak om kjaelegriser i halsbånd ble et dagligdags syn?
Men selv om kjøttpreferanser er kulturelt og historisk betinget, gir det oss ingen større «rett» til å drepe det ene dyret enn det andre: I en ideell verden burde det ikke vaere noen forskjell mellom dem – og det faktum at vi har kognitive evner til å tenke i disse baner, burde i seg selv vaere grunn nok til å tenke nytt rundt kjøttspising.
Likevel er det lett å tenke at sånn er det bare. Vi blir vant til å se kjøttstykket på tallerkenen, men vi forholder oss i liten grad til dyret og hvilket liv det har hatt. Dyrene vi spiser får nye navn: Gris blir til svin, sau til lam eller får, og ku til storfe. Slik misleder vi assosiasjonene våre – vi tenker mat, ikke levende, følende vesener.
Kjøttspising som kulturell praksis
Ulike kulturer tar del i ulike praksiser, basert på ulike normer, verdier, tradisjoner og etiske retningslinjer. Likevel er det mange praksiser vi fordømmer uten å ta hensyn til kulturelle forskjeller.
Et eksempel er kjønnslemlestelse av kvinner: 20. januar skrev NRK om en tradisjonell omskjaerer i Somalia som videreførte praksisen fra sin mor. Selv om denne praksisen er akseptert av mange som et kulturelt ritual, velger vi å reagere fordi vi mener handlingen er objektivt gal. Kanskje kan vi på samme måte tenke oss at kjøttspising er galt, selv om det er en helt normal og utbredt praksis.
For argumentets skyld, la oss si at det er galt å spise kjøtt. Betyr det at hun som spiser et stykke kjøtt, gjør noe uetisk? Sannsynligvis. Men betyr det at hun er et dårlig menneske? Sannsynligvis ikke! Kjøttspising er praktisert i nesten alle kulturer i hele verden: Man kan ikke forvente at enkeltindivider skal bryte ut av dette mønsteret helt uten videre.
At kjøttspising er en del av kulturen vår, betyr ikke at det er etisk forsvarlig – men det betyr at man må vise forståelse for at folk tar del i denne praksisen. Når PETA og Co. ikke evner dette, er det naturlig at folk føler seg krenket og tar til motmaele.
Her bør målet ikke vaere å sette ulike praksiser opp mot hverandre, for det er lite produktivt. Tvert imot, poenget er at vi ikke må bli trangsynte – vi må evne å betrakte egen kultur utenfra, som en flue på veggen. Veganer-aktivistenes retorikk oppfattes som ekstrem fordi de makter å se på industriell kjøttproduksjon i et større perspektiv. Det er lett å se seg blind på noe som foregår rett foran ens egne øyne. Fisken ser ikke vannet den svømmer i.
Når vi så går i strupen på de «militante» veganerne, sier det mer om oss enn dem? I The Guardian 9. desember 2018 skrev David Mitchell at veganismens økende popularitet har gjort ham bekymret; ikke for egen selvrealisering som kjøtteter, men for at han er blitt et «offer for historien» – akkurat som alle dyrene han har spist. Kanskje flere av oss bør tenke som han.
Fra bedømmelse til selverkjennelse
Vi vet at vi bør spise mindre kjøtt. Det er ikke lenger saerlig tvil om at dette vil gagne både klima og folkehelse. Og kanskje er det dette PETA og Co. bør fokusere på, heller enn å moralisere over praksisen til vanlige, altetende mennesker. Kanskje er slike «ytre» motivasjonsfaktorer mer effektive for å endre kulturelle praksiser.
Likevel har PETA og Co. et poeng som ikke blir mindre treffende av at vi tar oss naer av det. Tvert om, når folk reagerer med avsky og forferdelse, har PETA oppnådd akkurat det de ønsket: Å blottlegge det uunngåelige hykleriet som ligger i å drepe «matdyr», når vi stort sett kunne klart oss foruten, mens hunden er vår beste venn.
Kanskje bør vi ta dette inn over oss, heller enn å skyte budbringeren – og vurdere om vi også bør gjøre noen endringer i måten vi lever på.
Gris blir til svin, sau til lam eller får, og ku blir til storfe. Slik misleder vi assosiasjonene våre – vi tenker mat, ikke levende, følende vesener.