Tilgjengelighet er det viktigste for sentrum
STAVANGER: Uten god tilgjengelighet, ingen vekst
– i verste fall tilbakegang.
Per Th. Grimnes
«Byutviklingens lange linjer» har lenge framholdt at tilgjengelighet er overordnet viktig for Stavanger sentrum. Uten god tilgjengelighet, ingen vekst – i verste fall tilbakegang. Når sentrumsplanens mål er å begrense bruk av privatbil, bringes kollektivtransport i søkelyset.
Forstyrrer kirkefreden
Bussvei for hvem? Jeg blar i gamle avisutklipp og kommer over et oppslag i Stavanger Aftenblad fra 24. aug. 2017: «Kolumbus ser ingen annen løsning for Bussveien enn at den legges over Domkirkeplassen». Flere politikere var den gang straks negative, uten andre argumenter enn at bussen kan forstyrre kirkefreden. Jeg blir saerlig provosert av utsagnet til Jone Laursen Ap, gjengitt slik: «Jone Laursen mener det vil vaere å gå baklengs inn i framtida å åpne Domkirkeplassen for busser. Plassen må forbli stengt, selv om vi må diskutere en midlertidig åpning når Kongsgata stenges. Det finnes nesten ikke åpne lunger i byen. Derfor må vi bevare de vi har. Vi ønsker ikke bussene helt inn i bykjernen. Folk kan gå fra Byterminalen og Fiskepiren, sier Laursen»
Jeg spør: Er åpne lunger egentlig noe folk savner i sentrum? Er Laursen klar over at Stavanger har Norges kanskje mest omfattende gågatenett, pluss en flott bypark og en Blå Promenade med kontakt til Vågen og fjorden? Selvsagt kan folk flest gå både 500 og 1000 meter, men det oppmuntrer ikke til besøk. All erfaring viser at når folk først har entret bussen, vil de bringes dit de skal. Det gjelder ikke minst bevegelseshemmede og eldre – grupper det tas stort hensyn til i alle andre sammenhenger.
Preget av kaos
Definisjon av bussvei er at bussen har sin egen trasé. Ingen hindringer skal forstyrre en presis og effektiv transport. Tilrettelegging koster flesk, kr 10.000.000.000,-. Men så opplever vi at politikere som Laursen, vil sause det hele sammen i Jernbaneveien. Dette blir ikke mindre oppsiktsvekkende når vi vet at bussveitrasé over Domkirkeplassen/Haakon VII´s gate/St. Olavs gate ligger ferdig opparbeidet. Det fant sted allerede på 1990-tallet. Sparepotensialet ved å benytte denne traseen er flere titalls millioner og publikumseffekten, vet vi fra tidligere erfaringer, er meget stor. Jernbaneveien er allerede i dag til tider preget av kaos, kommer Bussveien i tillegg vil situasjonen framstå som meget uoversiktlig og risikofylt, ikke minst for barn og eldre, som jo er mest avhengige av buss. Dette må det tas hensyn til! Vi kan laere av Bergen og Sandnes, som fører bybane/bussvei helt inn i sine bysentre – et livgivende element, ikke visuell forurensing som det later til at noen stavangerpolitikere mener.
Aner vi et politisk tøvaer? Aftenbladet (16. febr.) refererer fra kommunalstyre for byutvikling, som i møte forleden ikke lenger var helt lukket for tanken på å la busser gå over Domkirkeplassen. Det refereres også en gryende stemning for å la vaere å rive oppegående anlegg for i neste omgang å erstatte dem med nye. Det rimer dårlig med kommunens ambisiøse miljømål å rive parkeringshuset på Jorenholmen og dernest den nye Hurtigbåtterminalen for å anlegge nytt parkeringshus der. Kanskje kan vi også oppleve at Metropolis får bli i det gamle politihuset.
Snytt for drømmen
Jeg er blant dem som husker da kommunen reiv det gamle posthuset. Ungdommen håpet på å få bruke huset, men ble brutalt snytt for den drømmen. Mange år senere inntok ungdommen det politihuset. La dem endelig få bli. De vil bidra til å realisere drømmene om et ungdommelig, blomstrende Nytorg – en Fugl Føniks.