Tystere får bank
STAVANGER: Arbeidsforholdene har blitt verre for politiet i forebyggende avsnitt. Livredde ungdommer tør ikke dele informasjon.
– Det er et fenomen vi saerlig har sett de siste par årene. Ungdommene får det inn med populaerkulturen at tysting ikke skal skje, og det fører til at de ikke snakker til oss, sier politibetjent Knut i forebyggende patrulje i Stavanger. Han forteller blant annet om en fjortenåring de var i kontakt med i forbindelse med en hendelse. Politiet stilte helt trivielle spørsmål for å få en oversikt over hva som hadde hendt.
– Han nektet å si noe som helst. Moren hans var helt fortvilet, forteller han.
NB: Av hensyn til deres mange oppdrag i sivilt, identifiserer Aftenbladet politibetjentene ikke med bilde eller etternavn.
Politibetjent Anders forteller at det er tydelig at ungdommene foretrekker å få problemer med politiet fremfor å risikere bank av kameratene og et dårlig rykte.
– Det er jo farlig og veldig dumt for ungdommene - vi er avhengige av informasjon for å gjøre jobben vår. Vi er der for å hjelpe til og gi dem en bedre ungdomstid, sier han. Han er klar på at stillhetskulturen som nå er rådende blant de unge, fører til en mer utfordrende jobb for de som jobber i forebyggende avdeling.
– Jobben tar lenger tid og vi kan gå glipp av viktig informasjon som kan brukes til å avverge uheldige episoder, sier politibetjenten.
«Snitches get stitchtes» Leder for forebyggende avsnitt i Stavanger, Kathrine Saeland Rotseth, forteller at mange av ungdommene politiet er i kontakt med er så livredde for å bli stemplet som tystere, at de velger å ikke svare på helt ufarlige spørsmål.
– Snitches get stitches heter det, altså at de som forteller ting til politiet står i fare for voldelige sanksjoner, forteller Saeland Rotseth.
Hun er klar på at dette fenomenet skaper store utfordringer for politiets arbeid.