Vellykket dypdykk i dyptrykk
UTSTILLING: Grafikken er tilbake. Og det er mye bra å si i Hå gamle prestegård sin nye utstilling.
Anne Therese Tveita
kunstneres arbeider innen lino- og tresnitt.
Sommeren 2018 kom så utstillingen “Avtrykk - grafikk mellom kinesisk blokktrykk og dataprint”. Målet var her å dekke grafikkens historiske utvikling, inkludert dens mangfoldige retninger og samtidig sette den inn i en kulturhistorisk sammenheng.
Et halvår senere vises nå utstillingen Dyptrykk, som del tre av denne satsingen. Denne gang har visningsstedet satt seg som mål å vise et representativt utvalg nyere verk innen grafisk dyptrykkteknikk.
Gjennom 18 grafikere og naer 80 verk produsert i løpet av de fem siste årene, dekkes teknikker som kobberstikk, koldnål, mezzotint, akvatint og etsning så vel som blandingsteknikker.
Dronningen av grafisk trykk En av grafikkens mest tidkrevende teknikker er dyptrykksteknikken Mezzotint, med røtter tilbake til tidlig 1600-talls Tyskland.
Det er saerlig tilfredsstillende å oppleve tre kunstnere representere tre så vidt forskjellige tilnaerminger til denne tradisjonstunge teknikken som her.
Der laeremesteren, Erling Valtyrson, ikke uventet briljerer med sin uovertrufne teknikk i detaljtette, naermest fotorealistiske stilleben og arrangementer, har neste generasjon, representert ved Hege Cathrine Thoresen en betraktelig mer kontemporaer tilnaerming til den samme teknikken.
Valtyrsons underfundige studier er så delikat utført at selv eggeskallets overflate og opplevelsen av harens pels under fingertuppene kan anes.
Lek i lys og skygger
Thoresens motiver fremstår med samme fotorealistiske tilnaerming, men derimot som i et makroperspektiv. Som fuglefjaer fanget gjennom en kameralinse, forstørret så mange ganger at bare et sterkt abstrahert vrengebilde anes. Tilbake står bildene hennes som spennende små abstrakter, som en lek i lys og skygger.
Den gamle mezzotintteknikken tilfører også et ekstra perspektiv der den hviler med hele sin historiske tyngde på Tom S Kosmos surrealistiske verk, Surrender. Kosmonauten – erobreren av verdensrommet – ligger i Kosmos univers nå på bakken, under et tre, omfavnet av treets røtter og snart overgrodd av vegetasjon.
Berøringspunkt
Grafikernes nestor, Arne Bendik Sjur viser ikke mindre enn 12 av sine detaljerte koldnålsraderinger i miniatyrserien Mytisk landskap. Der Sjur for mange kanskje er mest kjent for sine mer bisarre, angstfylte figurer og en heller dyster tematikk, presenterer han til avveksling her små, delikate portretter av et idyllisk landskap, med små husklynger som klamrer seg til bratte fjellsider.
En av utstillingens yngste kunstnere, John Hoelstad Daehli tilbyr en mer samfunnskritisk kommentar i sine 8 variasjoner av bebyggelsen i Bad day for walking 1-8. Gjennom grove tegneseriestriper viser hans håndkolorerte koldnålsarbeider skyggesiden av storbyfenomener.
Slik kan man leke seg med å trekke tråder gjennom hele utstillingen. Fra kunstner til kunstner og fra teknikk til teknikk og mellom generasjonene finnes stadig spennende berøringspunkter. Utstillingen er for omfattende til å nevne dem alle, men verd et dypdykk er Kjell Erik Killi Olsens koldnålarbeider og Patrik Bergs etsninger i sin lekne strek i Landscape with bat and horse.
Anita Tjemslands verk Whats left skiller seg ut i presentasjon. Hennes urbane landskap har fått et tredimensjonalt uttrykk gjennom en komposisjon bestående av flere, løsthengende plexiplater suspendert i wire. En spennende presentasjon der lys og vinkling spiller på lag med motiv.
Mer politikk takk
Uten en tydelig tematisk rød tråd gjennom utstillingen, innfris like fullt løftet om å vise tendensene og de utallige muligheter i form og uttrykk som er å finne innen grafikk-kunsten i dag.
Selv om en kommentar til samfunnsproblematikk og miljøkriser kan spores hos flere av de yngre kunstnerne, lar arven etter de gamle, radikale samfunnsaktivistene fra GRAS-gruppa med blant andre Victor Lind, Eva Lange, Per Kleiva, Anders Kjaer likevel fortsatt vente på seg.
Denne utstillingen byr dog på flere sterke verk av både Sidsel Westbø, Terje Risberg, Terje Resell og Arne Bendik Sjur, ja selv Kjell Bendiksen stiller med to verk, men også han har for anledningen latt sin politiske brodd til side.