Uten planer og mål for 1800 blålysmennesker
STAVANGER: For rundt 1800 av de sykeste og mest risikoutsatte rusmisbrukerne i Norge har kommunene verken planer eller ansvarsgrupper, ifølge ny rapport. Tekniske problemer er én av grunnene.
Tove M. E. Bjørnå
Kommunene yter tjenester til rundt 20.000 mennesker som sliter tungt med både rusproblemer og psykiske lidelser. Rundt 6000 av disse skårer dårligst på de årlige levekårsundersøkelsene. De er ekstra hardt rammet av rusproblemer og psykiske lidelser, og har en såkalt ROP-lidelse. De har svaert lav levealder, lever destruktive liv, ønsker gjerne ikke hjelp og kalles blålysmennesker fordi mange av dem er i hyppig kontakt med brannvesen, politi og helsevesen.
Ett av regjeringens virkemidler for å hjelpe denne gruppa, er økt bruk av individuell plan (IP). Helseog omsorgstjenesteloven sier at kommunene «skal utarbeide» individuelle planer for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. En individuell plan i kombinasjon med ei ansvarsgruppe med fagfolk fra involverte etater regnes som et effektivt virkemiddel i det vanskelige arbeidet med å hjelpe blålysmenneskene. Men en kommende rapport fra Helse Stavanger, som hvert år henter inn statistikk på feltet fra landets kommuner, viser nedslående tall:
– Kan vaere fatalt
Hele 30 prosent av menneskene som kommunene oppgir at har en ROP-lidelse, har verken individuelle planer, andre typer planer eller ansvarsgrupper. Det vil si at kommunene ikke har formaliserte mål for, eller et organisert samarbeid om, 1800 av de mest risikoutsatte menneskene i velferdsstaten.
Pernille Huseby, generalsekretaer i Actis, en paraplyorganisasjon for drøyt 30 av landets organisasjoner innen rusfeltet, reagerer:
– Det er svaert alvorlig at sårbare personer ikke får den hjelpen de etter loven har rett på. Historien om Siw viser at konsekvensene av mangelfullt og fragmentert tilbud kan vaere fatale.
Huseby legger til at andelen personer med individuell plan har vaert stabilt lav over flere år.
– Så her må det legges ned en betydelig innsats.
I Helse Stavangers rapport beskrives individuell plan og ansvarsgrupper som «de viktigste virkemidlene for en systematisk oppfølging av brukerne». Folk som er hardt rammet av både rusmisbruk og psykiske lidelser har behov for «langvarige og sammensatte tjenester» og «burde derfor ha god oppfølging gjennom tiltaksplaner og ansvarsgrupper».
Nasjonalt har bare 14 prosent av tjenestemottakerne innen rusfeltet en individuell plan.
– Forunderlig
En oversikt fra Rogaland revisjon fra 2018 viste at andelen rusmisbrukere med individuell plan var