– Folk velger ikke å gå til grunne

STAVANGER: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener både Stavanger kommune og psykiatrien sviktet Siw. – Alle bør bruke dokumentaren om Siw til å bli bedre.

Tove M. E. Bjørnå

For 1800 av disse har kommunene ingen former for planer eller ansvarsgrupper, viser ny nasjonal statistikk fra Helse Stavanger, som Aftenbladet omtalte tirsdag. Det til tross for at regjeringen fremhever individuelle planer og ansvarsgrupper som noen av de viktigste virkemidlene for systematisk oppfølging av gruppa. Pernille Huseby, generalsekretaer i Actis, paraplyorganisasjon for landets organisasjoner innen rusfeltet, ba helse- og omsorgsminister Høie rydde opp.

Alvorlig

– Det er veldig alvorlig når man ikke tar i bruk det virkemiddelet som er etablert for å få ting til å henge sammen. Dette er jo åpenbart innbyggere som har rett på individuell plan, sier Høie.

– Vi ser at mange pasienter har rettigheter knyttet til individuell plan, men at ingen følger opp. Vi ser og at mange brukere ikke medvirker til å lage den individuelle planen, eller er klar over at de har en slik plan i det hele tatt, sier han.

– Kommunene forklarer manglende planer med tekniske problemer. Hva bør gjøres, og er det akseptabelt?

– Det er ikke akseptabelt som begrunnelse for ikke å gi brukere et verktøy de har lovfestet rett til å få. Det kan tenkes det blir enklere å få etablert en brukerplan med gode teknologiske løsninger. Men dette er noe kommunene må rydde opp i.

– I en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO kommer det frem at kun 43 prosent av brukerne som har en individuell plan er fornøyd med den. Er det aktuelt for deg å se på hvordan arbeidet med individuelle planer fungerer?

– Jeg er åpen for innspill hvis det er ting vi kan forbedre på nasjonalt hold.

Høie tror hovedproblemet er at planene ikke etableres og brukes, og at folk ikke involveres.

– Det hjelper ikke å ha et fint dokument liggende i en skuff, hvis de som har ulike oppgaver i planen faktisk ikke forholder seg til den.

Han mener kommunene må komme i gang med å bruke individuelle planer. Men han har også tro på at av såkalte pakkeforløp innen rus og psykiske helse, som ble innført i januar i år, vil kunne ivareta pasientene bedre.

Pakkeforløp

– Det finnes mange gode hjelpetiltak. Svikten skjer ofte i overganger og i sammenheng mellom disse, slik det kommer frem i dokumentaren om Siw. Målsettingen med pakkeforløpene er å få tjenestene rundt den enkelte pasient til å henge sammen mellom de ulike nivåene. Vi skal ikke bare se rusen, bare den psykiske helsen eller bare den fysiske helsen. Vi må se alt i sammenheng, også hjelpetiltakene.

– I Siws tilfelle snakket fastlege, psykiatri og kommune knapt sammen. Hva kunne pakkeforløp gjort med det?

– Et sentralt moment er at du har en koordinator som har ansvar for å få ting til å henge sammen, og at vi systematiserer arbeidet med å involvere den det gjelder og pårørende i beslutningene. Dette skal gå på tvers av det spesialisthelsetjenesten og kommunen har ansvar for. Pakkeforløpet er en metode for å få disse til å snakke og jobbe sammen rundt pasienten, sier Høie.

Vanskelig for Siw

– Dersom Siw hadde blitt forespeilet et pakkeforløp mens hun var i live, men ikke ønsket dette, hva hadde skjedd?

– Hvis en pasient sier nei til hjelp, er det vanskeligere. Men det handler om måten man møter den enkelte på, og det handler om tidspunktet hjelpen tilbys.

Høie viser til gode erfaringer med oppsøkende behandlingsteam, de såkalte FACT-teamene (Flexible Assertive Community Treatment). Dette er behandlingsteam satt sammen av ulike faggrupper, som skal oppsøke og gi helhetlig hjelp til mennesker i Siws situasjon. FACT-team er blitt prøvd ut, og er etablert flere steder i Norge, som OBS-teamet i Stavanger.

Høie mener FACT-teamenes måte å organisere hjelpen på mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er en god løsning for å nå frem til «blålysmennesker» som Siw.

– FACT-team og pakkeforløp er arbeidsmetodikk som i større grad også vil få individuell plan til å fungere etter intensjonen, mener Høie.

I tillegg mener han at hjelpeapparatet må utnytte ressurse- ne i omgivelsene, og de gylne øyeblikkene.

– Vi må vaere bevisst på at tjenesteog hjelpetilbudet ikke er på plass 24 timer i døgnet. Vi må bygge opp og samarbeid med mennesker rundt som har betydning, og utnytte de gode øyeblikkene for å bygge videre på dem.

Makt og myndighet

– Rusforsker Sverre Nesvåg mener regjeringen, eller du, bør sørge for at FACT-teamene får mer myndighet. I dag har de ikke makt til å beslutte hvilke tjenester folk skal ha. Er det noe du vil vurdere?

– Jeg har sett innspillet til Nesvåg, og jeg syns det er interessant. Dersom FACT-teamene mener de kommer til kort overfor andre deler av helsetjenesten i kommunen eller sykehusene, er dette i utgangspunktet et viktig tema å ta opp. Spesialisthelsetjenesten og kommunene kan i utgangspunktet gi FACT-teamene den myndighet de ønsker. Men hvis det er noe vi kan gjøre gjennom nasjonal lovgivning eller føringer som kan bidra, er jeg åpen for å se på det, sier Høie.

Flere har sviktet

– Siws pårørende ønsker at denne saken skal kunne hjelpe andre i samme situasjon. Stavanger kommune hadde saken til behandling i sitt kvalitetsutvalg uten å evaluere den reelt. Verken fastlegen eller psykiatrisk evaluerte Siws sak, da de ikke visste at hun var død. Er dette en sak der uavhengige bør granske med tanke på laering?

– Jeg mener absolutt det, sier Høie.