Kollektivsatsingen vil lide uten ny byvekstavtale
NORD-JAEREN: Fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling varsler kutt i kollektivtilbudet på Nord-Jaeren dersom det ikke blir inngått en ny byvekstavtale mellom staten og kommunene på Nord-Jaeren.
Stein Halvor Jupskås
– Får vi ikke en ny avtale, mangler vi finansiering av halvparten av forbedringstiltakene våre, sier han.
I debatten etter det stormfulle møtet i den politiske styringsgruppen sist mandag har flere hevdet at regionen går glipp av 3,2 milliarder kroner i statlige midler ved ikke å gå inn for den framforhandlede avtalen.
Sandnes kommune har ikke ønsket å gå inn for den foreliggende avtalen fordi kommunen ønsker å fjerne rushtidsavgiften helt. De andre kommunene kan gå for en halvering av rushtidsavgiften, men staten krever enstemmighet lokalt. Derfor kan resultatet bli at den gjeldende byvekstavtalen videreføres. På flere punkter er den dårligere enn det foreliggende utkastet til ny avtale.
Heinzerling er mest bekymret over at Nord-Jaeren i så fall kan gå glipp av en dobling av de årlige belønningsmidlene til kollektivtrafikken, fra 100 til 200 millioner kroner.
Dette er midler fylkeskommunen for en stor del allerede har tatt i bruk, gjennom forskuddsbetaling. Dersom staten nå lar pengekrana stå på dagens nivå, betyr det at en rekke tiltak er underfinansiert.
– Alt fra 2016 har vi økt busstilbudet vesentlig, naer sagt på alle ruter. 80 millioner av belønningsmidlene brukes alt i dag til å opprettholde tilbudet på dagens nivå, sier Heinzerling.
Den nye avtalen, som altså ennå ikke er underskrevet, skisserer grovt følgende fordeling av 200 millioner belønningskroner. Man kommer ikke helt i mål, selv med 200 millioner inn på konto: y Økt rutetilbud på Nord-Jaeren med Bussveien og oppgraderte bybussnettverk i Stavanger og Sandnes som sentrale element: 130 millioner årlig. y Styrket innsats for miljøvennlig ruteproduksjon, i form av blant annet el, hydrogen, biodiesel og biogass: 50 millioner. y Fullstendig billettsamordning
tog/buss: 20 millioner. y Økt satsing på ny teknologi, blant annet sanntidsinformasjon og billettautomater: 20 millioner.
I tillegg til dette kommer en sterk satsing på såkalte mobilitetstiltak, tiltak som skal motivere folk til å velge andre transportmidler enn privatbil. Hjemjobbhjemkampanjen er en slik gulrot. Økt satsing på bysykler en annen. Også dette koster penger, anslagsvis 50 millioner kroner i året.
En ny trafikkstyringssentral for bussene står også på ønskelisten.
– Vi er alt nå på det nivået at vi trenger 200 millioner i belønningsmidler, sier fylkessamferdselssjefen.
Ferske tall viser en økning på 25 prosent i antall passasjerer på Jaerbanen i 2018. Kolumbus melder samtidig om 14,5 prosent flere busspassasjerer på Nord-Jaeren i januar i år, sammenlignet med samme måned i fjor.
Heinzerling er ikke i tvil om at virkemidlene som finansieres gjennom belønningsmidlene, er en stor del av årsaken til de positive tallene for kollektivtrafikken.
– Noe skyldes også restriktive tiltak, som flere bomstasjoner og faerre parkeringsplasser. Økningen på tog skyldes blant annet samordningen mellom tog- og bussbilletter, tror fylkessamferdselssjefen, som også viser til økte frekvenser på de aller fleste rutene i storbyområdet.
– Hva skjer hvis dere nå må kutte i tilbudet?
– Det vil bli ubehagelig. Det er jo slik at når man først har fått til vekst i kollektivtrafikken, så må man følge opp med nok busser, sier Heinzerling.
I tillegg til belønningsmidlene ligger det også inne økte midler på to andre punkter i utkastet til ny avtale. y Et engangsbeløp på 200 millioner til forbedringer på stasjoner og kollektivknutepunkter. Prioriterte stasjoner her er Skeiane, Sandnes sentrum, Paradis og Stavanger stasjon. y 36 millioner ekstra per år til tiltak for kollektiv, gående og syklende langs riksveiene i regionen.
Det vil bli ubehagelig om vi må kutte i tilbudet. Det er jo slik at når man først har fått til vekst i kollektivtrafikken, så må man følge opp med nok busser
Gottfried Heinzerling, fylkessamferdselssjef