Høie er over grensen til det arrogante
PSYKIATRI: Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt tilsvar om tvang i psykisk helsevern i Aftenbladet 4. mars er over grensen til det arrogante, og grenser til det mistenkeliggjørende.
Wenche ten Velden Hegelstad
gruppe mennesker med en homogen sykdomsbyrde eller lidelse. Det viser han at han gjør når han bruker eksempler fra (de flotte) ungdommene fra Forandringsfabrikken sine erfaringer til å begrunne sine påstander. For: Det finnes mange forskjellige lidelser, og en allmenngyldig fasit finnes ikke. Personer med de alvorligste psykiske lidelsene som psykose (forvirring, vonde hallusinasjoner) og alvorlige stemningslidelser (dype depresjoner; manier hvor mennesker kan ødelegge for seg selv både sosialt, psykologisk og økonomisk) er ikke de som har gått i «demonstrasjonstog», som Høie skriver, i medier. Dette er pasienter som går stille i dørene.
Solid forskning har slått fast at tidlig behandling mer enn dobler sjansen for full tilfriskning. Samtidig gjør forvirringstilstander det ofte vanskelig for pasienten selv å se nødvendigheten av slik behandling. Vi ønsker å kunne behandle riktig og adekvat i henhold til evidensbaserte retningslinjer, selv i kritiske faser når pasienten ikke ønsker det selv. Fordi vi vet at det forhindrer lidelse ikke bare hos pasienten men også hos pårørende: I det nye lovverket er vi som vedtaksansvarlige behandlere pålagt å informere pårørende om tvangsvedtak. Kun en eneste gang har jeg mottatt kritikk fra pårørende; det var ved et tilfelle der vedtak om tvungent psykisk helsevern ikke ble fattet. Pårørende ønsker hjelp til sine familiemedlemmer, partnere, sine barn, når vedkommende står i fare for å ødelegge seg selv.
Tilliten svekkes
Med ensidig kritikk av psykisk helsevern, i mediene og fra øverste regjeringshold, kan en spekulere i om ikke befolkningens tillit til helsetjenestene svekkes på falskt grunnlag: Det er ikke undersøkt systematisk om det faktisk brukes for mye tvang ved de alvorligste psykiske lidelsene; og det er heller ikke slik at vi ikke ønsker å bli sett i kortene på uetisk, uforsvarlig eller ufaglig bruk av tvang. Men en ensidig mistenkeliggjøring har minst én uheldig konsekvens: Folk nøler eller venter med å oppsøke hjelp, mens vi vet at vi kan spare mye lidelse med tidlig behandling.
Å ironisere over at professor Larsen mener han vet hva som er best for pasientene mens Høie selv, på den andre siden, er den som virkelig forstår dem, og at Larsen går over en grense når han sier at bedre mulighet for å gi behandling over tid kan hindre tragiske utfall, er over grensen til arrogant. Og det er uredelig overfor alle oss behandlere i psykisk helsevern, ikke bare overfor professor Larsen.
Kunstig motsetning
Vi ønsker kvalitetssikring velkommen, vi ønsker å handle etisk og faglig riktig, men en kunstig motsetning mellom pasienter og oss behandlere kan jeg ikke se bringer verken faget, etikken eller forsvarligheten videre. Det finnes forskjellige typer psykiske lidelser og pasienter, og Høies resonnement mangler nyansering. Til slutt er det pasientene som blir skadelidende.
Solid forskning har slått fast at tidlig behandling mer enn dobler sjansen for full tilfriskning.