En dag for Ottar eller en dag for alle?
8. MARS: Selv om jeg kjemper for andre feministiske saker enn det venstresiden gjør, må også høyresidefeminisme anerkjennes og inkluderes i kvinnekampen.
Else Karin Bjørheim
Kvinnedagen er en dag hvor vi skal feire hvor langt vi har kommet i kvinnekampen, men vi skal også kjempe videre, både for Norge hvor likestillingen har kommet langt, men ikke langt nok, men også for andre land. I årets kvinnekamp-tog er det mange paroler jeg kan stille meg bak. Både «stopp vold mot kvinner» og «nei til kjønnslemlestelse» er saker de fleste nok kan støtte.
Mer som et Ottar-tog
Problemet er derimot parolene som får toget til å virke mer som et Ottar-tog eller et venstreside-tog generelt. «Ja til 6-timersdagen», «styrk sexkjøpsloven» og i fjor var det hakket verre da man hadde «forsvar velferdsstaten – privatisering tapper det offentlige».
Selvfølgelig skal det vaere greit å mene hva man vil, og ytre det man ønsker, men når flertallet av parolene er rettet til en feminisme mange ikke kjenner seg igjen i, er det ikke greit. Flere på høyresiden velger å ikke gå i kvinnetoget fordi vi ikke føler vi blir akseptert som feminister. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg egentlig er feminist siden jeg er med i Høyre. Hvis den eneste feminismen som er akseptert er venstresidefeminisme, så vil ikke likestillingen gå fremover.
Stolt feminist
Jeg er en stolt feminist. Jeg kjemper for likestilling og like muligheter for alle – uavhengig av kjønn, legning, hudfarge, religion og bakgrunn. Ja, jeg kjemper riktignok for mindre kvotering, for å fjerne sexkjøpsloven og for å ha like krav til både kvinner og menn i Forsvaret, men det må både Ottar og 8. marskomiteen akseptere. Selv om jeg kjemper for andre feministiske saker enn det venstresiden gjør, må også høyresidefeminisme anerkjennes og inkluderes i kvinnekampen.
I år skal jeg ikke dukke opp med parolen «kvotering er diskriminering», men heller plassere meg fint under en av parolene jeg kan stille meg bak. Likevel synes jeg det er dumt at det ikke er aksept for alles meninger på en dag som kvinnedagen, og at jeg får dårlig respons når jeg sier jeg er feminist og med i Høyre. For å komme lenger i likestillingen må man ta debattene og akseptere alles meninger, og ikke la Ottar vaere de eneste som får lov til å kalle seg feminister.